Tidligere rektor ved Jong skole, Frode Sømme, gikk 8. juni ut i Budstikka med krass kritikk av skoleledelsen i Bærum kommune. «De snakker utad om raushet og stor takhøyde, men de prinsippene så jeg ikke mye av i praksis», uttalte han.

Sømmes varsel om samarbeidsproblemer og dårlig personalhåndtering fra skoleledelsens side er noe vi skolebibliotekarer kjenner oss godt igjen i.

På et felles møte mellom skolebibliotekarer, rektorer og skoleledelsen i Sandvika i februar 2020 ble en nå pensjonert skolebibliotekar æreskjelt av skolesjefen i alles påsyn for å ha brukt ytringsfriheten sin og uttalt seg til skolebibliotekenes fordel i Budstikka.

Det er der lista ligger, selv i en kommune som markedsfører seg med verdiene «åpenhet, respekt og mot».

Den 1. desember i fjor vedtok kommunestyret å halvere skolebibliotektjenesten i Bærum kommune. Budsjettet for skolebibliotekene ble kuttet med over 6 millioner kroner. Det betyr at nesten alle skolebibliotekarstillingene i kommunen halveres fra kommende skoleår.

Både før og etter vedtaket har skolebibliotekarene vært gjennom en prosess ledet av skoleledelsen som har vært preget av manglende informasjon og kommunikasjon og det vi oppfatter som urent spill fra skoleledelsens side.

Både arbeidsmiljøloven og hovedavtalen er klare på at ansatte skal ha informasjon så tidlig som mulig i forbindelse med omorganisering, og at tillitsvalgte skal tas med på råd. Likevel kom det nevnte kommunestyrevedtaket som en overraskelse på skolebibliotekarene.

Vi var tidligere varslet om kutt på 20 prosent. Kutt opp mot 50 prosent var vi aldri informert om. Selv da vedtaket var fattet, fikk ikke skolebibliotekarenes tillitsvalgte formell orientering om kuttene fra skoleledelsen før 12. desember.

Informasjon til alle ansatte kom først to måneder senere. Da var mange berørte allerede forvirret og frustrerte etter å ha fått ulik informasjon lokalt fra sine ledere.

Skolebibliotekarenes tillitsvalgte deltok også på en risiko- og sårbarhetsanalyse knyttet til omstilling i mai 2021. Denne prosessen var preget av korte tidsfrister og det som for oss fremsto som bevisst manglende informasjon fra skoleledelsens side.

Blant annet unnlot de å gå ut med premisset for analysen, et tidligere vedtatt rammekutt for sektoren, og vi fikk ikke vite beløpet som skulle spares, selv på direkte spørsmål om dette.

Hvilken interesse hadde skoleledelsen av å holde tilbake disse opplysningene? Den eneste plausible forklaringen er at de ønsket å gjøre gjennomføringen av kuttet enklest mulig for seg selv.

Det kunne naturligvis ha blitt plagsomt både for byråkrater og det politiske flertallet i Bærum å måtte forsvare kuttene offentlig overfor elever, foreldre og øvrige innbyggere, og det kunne skapt et politisk press som hadde gjort vedtaket vanskeligere å få igjennom.

Er Bærum tjent med å ha ledere som utviser slik manglende respekt for lokaldemokratiske prinsipper? Og hvilke konsekvenser for kommunens omdømme vil slik ledelse kunne få i lengden?