Årets russeledelse har tatt kontakt med Bærum kommune for å få løst den angivelige russeproblematikken. Et møte mellom russen og kommunens representanter er kommentert av Ingvild K. Vederhus i Budstikka 16. januar.

Muligens med unntak av menighetsrådet var «alle» med på møtet – oppvekstdirektør, kultursjef, ungdomskoordinator og øverste politiske ledelse for barn og unge.

Les også

Russ skuffet etter møte med kommunetopper i Bærum: – Kommunen er ingen festarrangør

Tilsynelatende til stor overraskelse og skuffelse for kommentatoren var den kommunale beskjed at russefeiringen ikke var kommunens ansvar.

Takk og pris for dette vettuge utslag av kommunal tankegang. Prøv å se for deg russefeiring i kommunal regi.

Russefeiringen er ikke lenger hva den var den gang russen så seg selv som kremen av Asker og Bærums intellektuelle fløte. Vi husker de injurierende russeavisene, de livlige russetogene med tablåer og gnistrende plakater, russeformannens tale med slag både til høyre og venstre og mot gud og djevelen.

Russerevyen er blitt skolerevy på vinterstid, men viser at det fortsatt er liv laga for intellektuelt vidd.

Alt dette hører nå historien til og erstattes delvis av russens dvaske ferd i ei gammel skrangle av en klimapolitisk katastrofe i form av en dieseldreven buss.

I kommentaren etterlyses også bistand fra foreldrene til de samme barna som de holdt i lanken for 12–13 år siden på deres første skoledag. Hvor mye foreldrestøtte trenger de 18–19 år gamle russene med stemmerett og lappen i hånd for å ha det givende med sine jevnaldrende?

Etter min mening må de selv skape tidens tone for fest og moro, men gjerne med et tenksomt tilbakeblikk.

Jeg deler ikke kommentator Ingvild K. Vederhus sitt syn, men hun skal ha en treer for at hun tente en glød i mitt 92-årige oldingehode. Hvis hennes mening var å få det til å gnistre under de rødblå russeluene, fortjener hun en femmer.