Terningkast 5: Helter med sterk stemme

DØDSDØMTE: Vokteren kalt Oksen (Bent Kvalvik) med fangene Finn (Jon Sæbo) og Even (Jon Arne Arnseth). Fangene er dødsdømte og venter både i frykt, men også modig på at dommen skal utføres.

DØDSDØMTE: Vokteren kalt Oksen (Bent Kvalvik) med fangene Finn (Jon Sæbo) og Even (Jon Arne Arnseth). Fangene er dødsdømte og venter både i frykt, men også modig på at dommen skal utføres. Foto:

Av

Forestillingen «De tause heltene» forteller en sterk historie om livet i fangeleiren Grini. Ikke minst fordi den fortelles der det skjedde.

DEL

Det er noe helt spesielt å oppleve et teaterstykke med handling fra virkeligheten på stedet der historien ble til. Og det gjør du virkelig med «De tause heltene». Stykket spilles på Grini, der fangeleiren lå, og som publikummer sitter du og ser rett på en original fangebrakke. Den danner en bakgrunnskulisse for scenen.

En kulisse som brukes aktivt i forestillingen. Karakterene går inn og ut av den, det synges og signaliseres fra vinduer. Mer ekte kan det ikke bli. Der har friluftsteaterformen sin absolutte styrke, men samtidig også store utfordring, da man utsetter seg for værgudenes krefter.

Dessuten er du prisgitt stedets begrensninger. På Grini gir det en ganske smal scene foran publikumstribunen, noe som fører til et mindre spillerom. På en dypere scene kunne det blitt skapt enda mer spennende scenebilder, og temposkiftene i handlingen kunne vært hurtigere.

Med mer plass kunne en scene tones ut, samtid som en annen vokser frem. Men for all del sceneskiftene var hyppige og tempoet i de forskjellige var stort sett høyt, bortsett fra litt langdrygt i et par.

Angst og mot

Det er en sterk historie som fortelles fra Norges største fangeleir under andre verdenskrig. Vi får oppleve rå voktere, hvordan fanger straffet angivere, fortvilelsen over å være innesperret, usikkerheten over å aldri vite hva som ventet, angsten for brutale forhør og desperasjonen og motet blant de dødsdømte. I løpet av krigen var det 19788 fanger på Grini. Mest menn, men også mange kvinner.

LES OGSÅ: Driver detektivarbeid for å registrere ulovlige krigsarbeider på Grini

Og manusforfatter Axel Hellstenius har vært flink til å synliggjøre kvinnene på Grini. Han presenterer et rikt typegalleri av dem som legen, husmoren, journalisten og den prostituerte. Mer variert der enn blant stykkets menn egentlig. Og skuespillerne er gode når det gjelder å få frem ulikhetene, og det krever dyktighet.

SIMULERER: Bente (Turid Rivertz Vatne) simulerer at hun er syk for å unnslippe et avhør hun tror hun ikke vil klare.

SIMULERER: Bente (Turid Rivertz Vatne) simulerer at hun er syk for å unnslippe et avhør hun tror hun ikke vil klare. Foto:

Eksempelvis mellom Turid, den galgenhumoristiske prostituerte, og Anna, den alvorlige journalisten. Flere av skuespillerne makter å gjøre scenerommet til sitt, skape troverdige karakterer. De to nevnte er blant dem. Læreren Kristen, og de to dødsdømte Even og Finn er andre som du virkelig tror på. De to sistnevnte gir et følelsesladet bilde av det å være unge mennesker og vente på døden. Det å slites mellom angst og det å være modig.

LES OGSÅ: Tegneren endte på Grini – her bodde han

Meget dyktige sangere

Flere skuespillere skaper den ektheten, og det er imponerende med tanke på at BærumsSpillene definere seg som et semiproft teater. Men noen få ganger blir det litt oppramsing av tekst, der skuespillerne ikke har fått gjort den til sin.

Sangen bidro til å holde motet oppe blant de virkelige Grini-fangene, og sangen er også en styrke ved forestillingen. Først og fremst fordi sangerne holder høy kvalitet, men også fordi det ble en god vekselvirkning mellom sang og tale i stykket.

Tyskerne ble fremstilt litt slitne, og kanskje noe endimensjonale. Selv om Oksen-karakteren går et skritt på veien mot noe mer.

Artikkeltags