Hun skriver om å ikke skape en «oss-og-dem»-situasjon. God integrering dreier seg om å legge forholdene til rette for at innvandrere føler seg som en del av det norske samfunnet.

Les Horntvedts innlegg her: Å innføre barna i foreldrenes kultur virker mot sin hensikt

Les også: De viktige innvandrerforeningene

Les også: Behøver ikke gi opp norske verdier

Men hva betyr det å legge forholdene til rette?

Vi skal selvsagt være tolerante overfor hverandres forskjeller, men vi må ikke glemme at det er innvandrere som skal integreres inn i det norske samfunnet – og ikke det norske samfunnet som skal tilpasse seg innvandrernes kultur.

Jeg er bekymret for de økende tendensene til at det er det norske samfunnet som må tilpasse seg, i stedet for motsatt – og jeg skal gi et par eksempler.

Den kommunale barnehagen i Bærum hvor min yngste datter går, har bestemt seg for å gjennomføre en prøveordning med varmmat én gang i uken. Menyen er i overkant tolerant. For dem som ikke kan spise hovedretten tilbys det blant annet et halal-alternativ.

Har vi virkelig kommet til et punkt der kommunale institusjoner tilbyr halalkjøtt?

For at et dyr skal slaktes på ekte halal-vis, må dyret slaktes uten bedøvelse. Det er selvsagt ikke en lovlig slaktemetode i Norge, men import av halalkjøtt er likevel lovlig.

Fremskrittspartiet jobber for øvrig med en lovendring slik at også import av etisk uforsvarlig slakt skal bli forbudt.

Nortura, som står for mye av slaktingen i Norge, tilbyr et kvasi-halal-kjøtt, hvor slaktingen skjer etter norsk lov, men hvor det blir lest en takknemlighetsbønn for dyret umiddelbart etter bedøving.

Jeg er usikker på om halalkjøttet som serveres i barnehagen er slaktet i Norge eller utlandet, men jeg stiller meg uansett sterkt kritisk til at kommunale barnehager i Bærum tilbyr halal.

Grunnprinsippet bak halalkjøtt er forkastelig, sett med norske øyne, og ved å servere halal så er man med på å normalisere en bestialsk slaktemetode som helt ok.

Jeg har gitt barnehagen klar beskjed om at mitt barn ikke skal serveres halalkjøtt, og det imøtekommes av barnehagen.

Sånn sett kunne man tenke at dette er en god tilrettelegging for muslimske innvandrere.

Men realiteten er at dette er en tilrettelegging som ødelegger integreringsprosessen. For når kommer punktet i tid hvor jeg som forelder ikke lenger får muligheten til å velge halal-fritt? Kanskje finner barnehagen/FAU ut at det for kostbart å servere to alternativer og faser ut ikke-halal. Når skjer det?

Og eksempel nummer to satt på spissen: Hvor lenge er det til Bærum begynner med kjønnsinndelt svømmeundervisning på skolen?

I den norske kulturen har vi en sunn og naturlig holdning til kroppen. Det norske samfunnet seksualiserer ikke barn, og hverken jenter eller kvinner trenger å dekke seg til.

I fjor ble det innført et forbud mot å bruke ansiktsdekkende plagg i alle undervisningsinstitusjoner i Norge.

Det er egentlig trist og tragisk at det må innføres en slik lov i det hele tatt, men dessverre er det en helt nødvendig lov dit samfunnet nå har kommet.

I flere medier diskuteres det i disse dager en økende bruk av hijab blant unge jenter. Hijab er et seksualiserende plagg ment for å utøve negativ sosial kontroll.

Hva voksne kvinner bærer av klesplagg ønsker jeg ikke å legge meg opp i, men i den norske kulturen seksualiserer vi ikke barn.

En ny lov må på plass også her, og det er et forbud mot bruk av hijab på grunnskolen for barn under 16 år og dermed under seksuell lavalder.

Ifølge Integreringsbarometeret 2018 ønsker 65 prosent et forbud mot hijab i barneskolen. Bærum kommune kan ta dette på alvor og gå foran ved å innføre et slikt forbud.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Barn har et beskyttelsesbehov overfor negativ sosial kontroll. Og det norske samfunnet har et beskyttelsesbehov overfor alle tilpasninger i negativ retning.