Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I fjor påpekte Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) i sin miljøgjennomgang av Norge at vi ikke evner å nå våre mål for å ta vare på natur.
Og at det først og fremst skyldes kommunale vedtak som strider mot nasjonale mål.
Virkningene av det enkelte vedtak er kanskje beskjedent, men summen er katastrofal.
Askers mest miljøvennlige kai?
Den klart viktigste negative påvirkningsfaktoren for natur, arter og sårbare områder i verden, inkludert Oslofjorden, er lokale myndigheters umettelige behov for arealer til menneskelig aktivitet – og konsekvensene av dette.
Norske kommuner må særlig se til plan- og bygningsloven for å omgjøre arealer. Derfor er plan- og bygningsloven kanskje ikke den viktigste miljøloven, men det er den viktigste loven for miljøet, som en advokat har uttrykt det.
Den loven er innrettet sånn at unntak fra forbud først og fremst handler om lokal politisk vilje. Men med Stortingets tillit til kommunene følger også et stort ansvar, nemlig at kommunene følger nasjonale miljømål.
I praksis at de tenker globalt, før de handler lokalt.
Forslag til ny kommuneplan for Asker er et eksempel på den utfordringen OECD peker på.
Nei, nei, nei til «grønne» planer
Forslag til ny kommuneplan for Asker er et eksempel på den utfordringen OECD peker på.
I forslaget har kommunedirektøren anbefalt at det bygges en industrikai i et urørt friområde langs fjorden, og at et nærliggende sandtak omgjøres til anlegg for deponi og behandling av masser.
Et stort friområde i strandsonen blir borte dersom forslaget vedtas. I tillegg vil all avrenning havne i fjorden.
Det vil gi økt dødelighet for fisk, bunndyr og havbunn, ifølge utredninger om tilsvarende anlegg ved andre fjorder i Norge.
Det anbefales altså at politikerne skal bryte loven, motarbeide nasjonale miljømål, motarbeide Stortingets føringer og ignorere innbyggernes ønsker.
For å etablere et industrianlegg i strandsonen som risikerer å ta livet av Oslofjorden. Det er nesten ubegripelig.
Forslaget har møtt stor lokal motstand. Politikerne i Asker skal behandle saken i juni.
Grønt fra Svelviksand?
Det mangler ikke på motsetninger. Kommunens anbefaling til det Høyre-dominerte kommunestyret frontkolliderer med Høyres egen plan for å redde fjorden og med Solbergregjeringens helhetlige tiltaksplan for Oslofjorden.
Lederen for Arbeiderpartiet i Asker lovet før valget i 2019 å ikke røre strandsonen. Men bryter løftet og støtter, før høringsfristen er ute, et forslag som kan ta livet av Oslofjorden.
Stikk i strid med føringer fra hans egen statsminister og regjering.
Strandsonen må sikres
Eksempelet fra Asker er alvorlig, men ikke unikt. På kommunalt nivå må hensyn til natur nesten alltid vike for andre hensyn.
Det bekymrer meg. For det er ikke sånn vi stanser naturkrisen. Det er ikke sånn vi redder Oslofjorden. Vi må sikre en reell kobling mellom nasjonale miljømål og lokal arealpolitikk.
Det er nettopp ved den type beslutninger som Asker nå står overfor, at vi viser om vi har forstått alvoret ved naturkrisen. At vi tenker globalt og handler lokalt.
Og det er særlig ved arealvedtak i kommuneplaner at politikken i dette blir synlig.