For å motbevise dette passer det å minne om at det i år er 100 år siden sønnen til Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg og Baldur Fridtjof Nansen fikk Bærums hittil eneste Nobels fredspris.

Fridtjof Nansen var en unik norsk naturforsker, en allsidig idrettsmann, polarforsker, professor i zoologi og senere oseanografi, diplomat og filantrop. I 1905 fremsto han som mannen som alene klarte å snu stemningen i Storbritannia til Norges fordel i unionsoppløsningen. Vi kan derfor også takke Nansen for at vi kan feire at vi er et selvstendig og fritt land.

Etter 1. verdenskrig ble vinnerlandene enige om at dette var den første og siste verdenskrigen. Forløperen for FN, Folkeforbundet, ble opprettet i 1919 for å sikre menneskene en trygg verden. Folkeforbundet henvendte seg til Nansen, for å få ham til å organisere hjemsendelse av 400.000 tyske og østerriksk-ungarske soldater som hadde vært i russisk fangenskap. 

Hjemsendelsen skjedde over to år, og mye av æren tilfalt Fridtjof Nansen.

Øst-Europa ble etter krigen rammet av en omfattende tørke som forårsaket en hungersnød av uhyggelige dimensjoner. Mer enn fem millioner kan ha omkommet av sult og sykdom. Nansen undertegnet på vegne av en rekke europeiske hjelpeorganisasjoner i august 1921 en nødhjelpsavtale med sovjetiske myndigheter. 

Hjelpearbeidet varte frem til august 1923. Nansens personlige innsats var omfattende. Han inspiserte hungersdistriktene og kjempet en innbitt kamp for å få Europas regjeringer til å finansiere hjelpearbeidet.

Et stort problem etter 1. verdenskrig var statsløse flyktninger, uten pass. Nansen løste problemet ved å utstede et nødpass som fikk navnet Nansenpasset. Nansen bisto med dette millioner av flyktninger med mulighet for et nytt liv i et nytt hjemland. Selv i dag 100 år etter er Nansenpasset et sentralt verdensbegrep for uselvisk humanisme.

La oss i disse maidagene være stolte av at vi bor i Nansens hjemkommune.

Nansen hadde troen på at vanlige mennesker sammen kunne løse store oppgaver. Det hadde han vist gjennom sine dristige polferder. Han trodde at fattige og forfulgte kunne få meningsfylte liv om de ble gitt muligheter. I hvert individ, hvert folk og hver kultur så Nansen positive muligheter.

Gjennom sitt utrettelige engasjement viste den uredde Nansen en utrolig menneskelig handlekraft overfor de svakeste. For sin store humanitære innsats for de som led mest i blant annet Russland og Ukraina, ble Nansen i 1922 tildelt Nobels fredspris.

Fridtjofs sønn Odd, krigsfange på Grini og i Sachsenhausen, uttalte etter krigen: «Den verste forbrytelse du kan begå i dag, er å glemme det som skjedde og synke tilbake i likegyldighet – det som skjedde var verre enn du aner – og det var likegyldigheten hos menneskene som lot det skje».

Historien gjentar seg dessverre. 24. februar hadde landet som selv led mye for over 100 år siden, dessverre glemt historien. De gikk til krig og påførte Ukraina og egen befolkning unevnelige lidelser og død. 

La oss i disse maidagene være stolte av at vi bor i Nansens hjemkommune. Ikke minst må vi tydelig markere at krig ikke er løsningen på konflikter. Vi må videreføre Odd Nansens viktige ord om å ikke være likegyldige når mennesker utsettes for urett, forfølgelse og kriser.

Vi minnes med takknemlighet og respekt to store nordmenn – Fridtjof og sønnen Odd Nansen.