Skip to main content

Doktor Tore er tarmens ridder

KONA KARI: Det eneste Tore elsker høyere enn jobben og bakteriene, er kona Kari. Sammen har de tre sønner, som alle er blitt leger. Paret har åtte barnebarn og to oldebarn.

Tore Midtvedt (84) fra Gjettum ble i forrige uke slått til ridder. Nå vil han bygge en bank full av bæsj.

– Jeg elsker bakterier! Mange tenker på dem som farlige, men vi ikke kan klare oss uten, sier mikrobiolog Tore Midtvedt (84) fra tuppen av godstolen hjemme på Gjettum.

Foran ham på stuebordet skinner et kors i gull, prydet med riksvåpenets løve og inskripsjonen «Ret og Sandhet».

Nylig ble professor emeritus doktor med Tore Midtvedt – med en cv nesten like tettpakket av meritter som vi har bakterier i kroppen – utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olav Orden.

– Hva føler du nå?

– Jeg er veldig takknemlig. Det er hyggelig at emnet jeg står for er blitt sett av kongen, sier Tore.

LES OGSÅ:

– Hele fastlegeordningen er i fare  

Hyllest til en orgelridder

Så sjarmen med tarmen 50 år før andre

Den gjeve utmerkelsen får han for innsatsen innen medisinsk mikrobiologi. I begrunnelsen heter det blant annet at han var en av de første som viste og forsto at tarmens bakterieflora ikke bare er del av et avfallsprodukt, men at den har stor betydning for personens helse. Det står også svart på hvitt at hans kunnskap om utvikling av antibiotikaresistens har vært av stor betydning nasjonalt og internasjonalt.

RIDDERBEVISET: Dette malteserkorset i gull beviser at Tore kan kalle seg Ridder 1. klasse. Han fikk den gjeve utmerkelsen under en høytidelig markering i Universitetets aula 8. oktober. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Allerede i 1967 – 50 år før andre så sjarmen med tarmen – utga han sin første publikasjon om tarmfloraens fysiologiske betydning.

– Mange synes det er uestetisk å snakke om avføring. Men heldigvis ser alle nå at det er en sammenheng mellom tarmbakterier og helse. Det er litt artig at jeg oppdaget det først, innrømmer Tore.

Han mener oppdagelsene hans er resultat av en grenseløs nysgjerrighet. Og mange tilfeldigheter.

– Tilsynelatende tilfeldigheter, presiserer Tore.

LES OGSÅ: Starter screening etter tarmforskning ved Bærum sykehus

Drømte om å vinne Tour de France

– Egentlig skulle jeg bli proffsyklist og vinne Tour de France, forteller Tore.

Han beskriver barndommen i Horten og Kristiansand som en lykkelig tid, til tross for krigen. I tenårene trente han aktivt, og fremdeles tråkker 84-åringen til hver dag på ergometersykkel i stua.

KONGENS SIGNATUR: Diplomet som fulgte med medaljen er signert selveste kong Harald. FOTO: JOAKIM S. ENGER

At moren ble kreftsyk, snudde opp ned på livet til unggutten.

– Én time før mor døde fikk hun vite hvilke karakterer jeg fikk til artium. Da sa hun: «Tore, du må love å studere medisin». Og da kunne jeg jo ikke gjøre annet, sier Tore.

Som nyutdannet lege med håp om å løse kreftgåten, fikk han tilsendt rundt 20 kilo kreftvev fra legekompiser rundt om, som han analyserte ved labben på Rikshospitalet. Jakten endte med null funn, men ble veien inn i forskningen.

– Igjen tilfeldigheter, sier Tore, som gjennom massive mengder molekylanalyser utviklet en hypotese for å forklare etterkrigstidens største medisinske skandale: 15.000 fostre døde eller fikk misdannelser etter mors bruk av den kvalmedempende medisinen Thalidomid. Han trengte bakteriefrie dyr for å teste hypotesen og ble tilbudt en stilling som gjesteforsker ved Karolinska institutet i Stockholm.

Som eneste mikrobiolog, omgitt av bakteriefrie rotter og nobelprisvinnere i medisin, viste han at Thalidomid påvirket effekten av vitamin B2, som er nødvendig for all celledeling.

SYKKELDRØMMEN: – Det hender jeg drømmer om Champs-Élysées. Men jeg angrer ikke på at jeg ble lege i stedet for proffsyklist, sier 84-åringen, som fremdeles sykler hver morgen. Han står opp i 4-tiden for å rekke alt han skal og vil gjøre.

– Jeg er en mikrobevenn

Han fant stadig flere tegn på at bakterier og genene våre «snakker sammen». At bakterier kan slå av og på genene våre. At forstyrrelser i tarmfloraen kan påvirke en rekke sykdommer og symptomer, som irritabel tarm, fedme, autisme og Crohns sykdom.

– Fra å være mikrobejeger, ble jeg en mikrobevenn, sier Tore og legger ut om at det minst er 800 ulike bakterier i kroppen, kanskje flere tusen. At babyens første måltid heldigvis er en munnfull fra endetarmen til mor. Og hvor viktig det er at vi vet hvordan bakteriene påvirker genene våre, og hvordan bakteriene blir påvirket av det vi putter i oss på godt og vondt.

 

HEDRET AV KONGEN: Tore Midtvedt fra Gjettum har viet livet til å forske på tarmbakterier. Nylig ble han utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olav Orden av kong Harald.

Han lar taleflommen avbrytes av mobilen når det til stadighet ringes fra USA, der han nylig var på konferanse om, selvfølgelig, tarmbakterier. Det ringes også fra Stockholm for å få råd, dit 84-åringen titt og ofte drar for å sette i gang prosjekter og tolke resultater.

Forskeren står som regel opp i 4-tiden for å få tid til å sykle, svømme og jobbe i fred et par timer før telefonstormen inntreffer. Nær 400 vitenskapelige artikler har han hatt i anerkjente tidsskrifter verden over.

Det eneste han elsker høyere enn jobben og bakteriene er kona Kari, som han bygde hus sammen med på Gjettum i 1974. Og de tre sønnene, åtte barnebarn og to oldebarn.

LES OGSÅ: En krakk får pasientene til å trives bedre

Gull av dritt

Av alle forsøk han har drevet med, er det særlig én dritt som har vært mer gull enn alle andre. Den er resultatet av et diaréutbrudd i Bergen på 90-tallet. En gammel studiekompis ringte i fortvilelse og ba om råd: Hva skulle han gjøre med pasientene som aldri ble kvitt diareen? Finn en egnet frisk person, be personen donere avføring og sett det inn i endetarmen til de syke, rådet Tore.

Rådet var basert på erfaringer han hadde gjort med dyr, men viste seg å fungere svært godt også på mennesker. I dag er metoden en anerkjent behandling av pasienter med sykdom i tarmen.

– Du kan si vi var litt i forkant der, det var greit på den tiden. Problemet da var bare at donoren trakk seg, i frykt for sitt gode navn og rykte. Da ba jeg om å få en stor klump av det som var igjen av donasjonen. Jeg dyrker fremdeles den fine bergenske bæsjen, jeg har faktisk tatt patent på den. Etter 20 år har den ikke lenger humane virus eller gener. Det er helt genialt! sier Tore.

Vil lage bank for bæsj

Nå samarbeider han med forskervenner fra hele verden om å realisere en stor drøm: Å samle og lagre avføring fra friske mennesker og dyr fra hele verden i FNs frølager på Svalbard.

– Det vil bli en mikrobiologisk Noahs ark. Men vi har det travelt, jeg ser på dette som en helt nødvendig investering for fremtiden, sier Tore.

– Hva tror du moren din hadde sagt om hun hadde sett deg nå?

– Jeg tror det var dette hun forventet da hun ba meg bli lege. Selv er jeg fornøyd med det som har vært. Og jeg gleder meg til å se hva som er rundt neste sving.

LES OGSÅ: Million-satsing skal forebygge hjerneslag

 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.