Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Asker kommune har stor gjeld. Nærmere 10 milliarder norske kroner.
Det er en gjeldsbyrde som overskrider nivået for hva kommunestyret selv har angitt for akseptabel gjeld.
Gjelden er i hovedsak et resultat av store utbyggingsambisjoner knyttet til alt fra skoler og sykehjem til idrettsarenaer og installasjoner for vann og avløp.
Lars Bjerke: – Økonomien rammes hardt
Samlet gjør dette at Asker er et godt sted å leve og bo.
Asker kommune har i tillegg store investeringer i finansmarkedet. Det dreier seg om investeringer i størrelsesorden 1,5 milliarder kroner.
Askers portefølje av investeringer i inn- og utland benevnes hyppig «energifondet». Dette med bakgrunn i fondets opprinnelse fra salg av Askers Energiverk ved utgangen av forrige århundre.
Uansett opprinnelse står tre ting klart:
- Investeringen er finansiert ved gjeld (ref. samlet gjeld som langt overskrider energifondet).
- Investeringen ligger klart utenfor kommunal kjernevirksomhet.
- Fondet adderer risiko og uforutsigbarhet til kommunens økonomistyring.
Det politiske flertallet i Asker hevder at fondsplasseringen er lønnsom og derfor gunstig for kommunen. De legger da mindre vekt på risiko og det faktum at børsspekulasjoner ligger helt klart utenfor kommunens kjernevirksomhet.
Gjennom de siste drøyt 20 årene har energifondet gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 5,2 prosent. Gjeldsrentene viser i samme periode et gjennomsnitt på 3,2 prosent. Det gir en gjennomsnittlig årlig meravkastning på 2,1 prosent.
Eller med andre ord: Kommunen velger å pådra seg betydelig finansiell risiko, utenfor kjernevirksomheten, for å sikre seg en merinntekt på 2,1 prosent av investert kapital.
Det er en liten «premie» å hente, sett i lys av den risiko man er eksponert for.
Til illustrasjon kan opplyses at bokført tap i 2022, per oktober, var 326 millioner kroner.
Det kan bli verre eller bedre i månedene som kommer. Når, hvordan og hvor mye vet vi ikke, og nettopp det gir en uforutsigbarhet som kommunal virksomhet med fordel kan være foruten.
Kommunen har valget mellom å leve «farlig» med investering i finansmarkedet eller å «investere» trygt ved nedbetaling av en ellers tyngende gjeld.
For mange representanter i dagens kommunestyre er energifondet noe man nærmest «fikk på kjøpet» ved kommunesammenslåingen.
Kommunestyret har ikke – etter kommunesammenslåingen – hatt en samlet vurdering av energifondets begrunnelse og fremtid.
Tiden for en slik gjennomgang er nå absolutt til stede. MDG vil i kommende kommunestyremøte fremme forslag om det.
