Senterpartiet deler Kari Sofie Bjørnsen fra Høyre sitt engasjement for frivilligheten (Budstikka 6. desember).

Frivillige organisasjoner er bærebjelker i lokalsamfunnet, tilbyr opplevelser og sosiale aktiviteter på tvers av sosiale skillelinjer og skaper viktige fellesskapsarenaer.

Bjørnsen trekker frem flere ting. For det første kommer en litt merkelig kritikk om at regjeringen styrker momskompensasjonsordningen med hele 150 millioner. En ordning som hun i neste setning erklærer at hun er stor tilhenger av.

Hvor er kritikken overfor egen, avgått regjering som ikke styrket ordningen i det hele tatt?

Kritikken som kommer fra Høyre om regjeringens frivillighetspolitikk, er uansett ganske freidig, når den kommer fra et parti som gjennom åtte år i regjering ikke klarte å innfri Frivillighet Norges kampsak siden 2000-tallet, nemlig full momskompensasjon.

Det gjorde denne regjeringen etter bare noen få uker.

Fritidskortet, som Bjørnsen fremhever, er basert på en god tanke, dessverre fløy den ikke like godt i virkeligheten.

Ordningen medfører betydelige administrasjonskostnader, og det er penger denne regjeringen mener kan brukes på en bedre måte.

Ved å sørge for full momskompensasjon for idrett og frivillighet gis organisasjoner mulighet til å tilby fritidsaktiviteter for barn og unge med et lavt kostnads- og administrasjonsnivå og mulighet til å rekruttere flere til å delta.

Regjeringen foreslår også å styrke den nye tilskuddsordningen for å inkludere barn og unge, og utvide ordningen slik at kommuner kan søke om tilskudd til å dekke deltageravgifter til fritidsaktiviteter for barn og unge.

For ikke å nevne økningen i kommunenes frie inntekter, som utgjorde titalls millioner for Askers del.

Det blir jo blant annet opp til kommunestyrerepresentanten Bjørnsen hvor mye av disse pengene som vil komme Askers barn og unge til gode.

Når det gjelder forslaget om å redusere den maksimale fradragsgrensen for pengegaver, så er det blant annet fordi gavefradraget svekker skattegrunnlaget og i størst grad kommer de med høye inntekter til gode, fordi det naturlig nok er de med høye inntekter som har mulighet til å gi gaver av stor verdi.

Vi vet at gaver er en viktig inntektskilde for frivillig sektor, og med regjeringens forslag vil det fortsatt være gunstig å gi gaver til frivillige organisasjoner.

Bjørnsen fremhever også at hun syns det er trist at regjeringen ønsker å bruke andre virkemidler enn gaveforsterkningsordningen.

Det som er realiteten, er at det er usikkert om ordningen samlet sett har bidratt til mer penger til kulturlivet, selv om det er noen kunst- og kulturaktører som har hatt stor nytte av den.

Særlig har det slått skjevt ut geografisk. Det er greit at Høyre ikke ser problemet med at ordningen har påvirket fordelingen av statlige midler og mener at det er evnen til å tiltrekke seg privat kapital som skal styre det fellesgode som kulturen vår er.

Regjeringen ønsker et sterkt kulturliv lokalt og regionalt og mener det forutsetter tydelige politiske mål og virkemidler. Gaveforsterkningsordningen er ikke det.