Fra skoleoppgave til diger virkelighet

LOKAL ARKITEKT: Robin Rakke (28) fra Bærum er arkitekt hos Hille Melbye Arkitekter. Han er nå en av to ansvarlige arkitekter som tegner nye Jordal Amfi.

LOKAL ARKITEKT: Robin Rakke (28) fra Bærum er arkitekt hos Hille Melbye Arkitekter. Han er nå en av to ansvarlige arkitekter som tegner nye Jordal Amfi. Foto:

Robin Rakke tegnet nye Jordal Amfi på arkitekthøyskolen. Nå blir prosjektet virkelighet.

DEL

Sammen arkitektkollega med Magnus Sandberg Johansen leder Robin Rakke fra Bærum teamet som tegner Vålerenga ishockeys nye storstue Jordal Amfi.

– Sjansen for å få realisere sin skoleoppgave er tilnærmet lik null, så at jeg nå er blitt en av to ansvarlige arkitekter for prosjektet, synes jeg er ganske absurd og veldig moro.

Som nyutdannet fikk Rakke jobb i arkitektfirmaet Hille Melbye, og like etter fikk han og kollega Johansen være med på å utforme det som skulle bli vinnertilbudet.

Historie, følelser, og meninger

Det skal medgis at lite er igjen av Rakkes studenttegninger. Men grunnarbeidet – en grundig analyse av tomta og samtaler med bruker og naboer – ble et solid fundament for teamet.

Jordal Amfi er ikke bare en skøytebane. Tomten er en grønn lunge midt i et tett befolket nabolag øst i Oslo.

– Målet har vært å lage et bygg i parken, ikke et bygg med park omkring, sier Rakke.

Rakke og Johansen har gått til arbeidet med ærefrykt: Her ligger mye historie, sterke følelser og mange meninger.

– Det vi lager nå, betyr noe for folk, sier Johansen.

SISTE KAMPEN: På Jordal gikk mellom Vålerenga og Frisk Asker. Asker-laget vant.

SISTE KAMPEN: På Jordal gikk mellom Vålerenga og Frisk Asker. Asker-laget vant. Foto:

Innsyn til skøytebanen

Jordal Amfi ble lagt i søkket fra leiruttaket etter et nedlagt teglverk. Terrenget skapte den asymmetriske tribunebuen som var karakteristisk for det historiske amfiet. Både tribuneformen og taksløret er elementer som er bevart i de nye tegningene, som et minne om fortiden.

Med blikk på fremtiden blir dette en arena med åpne glassflater mellom fortauet og isen. To tusen skoleelever hjemmehørende i nabolaget kan se heltene sine trene eller spille kamp på vei forbi.

– Gratishaugen på Jordal Amfi, forklarer Johansen.

– Dog skal man kunne blende fasadene under kamper som krever billett, sier Rakke.

Slik designer man for god kampstemning

På kontoret representerer Rakke og Johansen henholdsvis Stabæk og Vålerenga. De vet hvordan godstemningen på en tribune føles. Som arkitekter har de truffet flere tiltak for at det fysiske miljøet skal sikre stemningen.

For eksempel er tribunen ganske bratt. Slik føler publikum at de er nærmere handlingen på banen. De har sørget for at publikum også er tett på hverandre. At det er relativt langt mellom trappeløpene, betyr færre mellomrom mellom sammensveisede, syngende supportere.

Dessuten er første rad trukket helt inntil glasset som skiller tilskuerne og spillerne.

– Det var Espen Shampo Knutsens innspill, husker arkitektene – slik gjør de det i USA.

SKREKKBLANDET FRYD: Magnus Sandberg Johansen og Robin Rakke (begge 28) leder arkitektteamet som tegner ny Jordal Amfi for Hille Melbye Arkitekter. Arkitekt Fredrikke Thuestad deltar også.

SKREKKBLANDET FRYD: Magnus Sandberg Johansen og Robin Rakke (begge 28) leder arkitektteamet som tegner ny Jordal Amfi for Hille Melbye Arkitekter. Arkitekt Fredrikke Thuestad deltar også. Foto:

Serveringssteder og toaletter er lagt slik at de som står i kø ikke mister kontakten med kampen. Disse mellomrommene blir også sosiale plasser, for «det er ikke alle som kommer på kampen som kan så mye om ishockey.»

Sonja Henie inviterte Landøya-barna

Det var arkitektene Frode Rinnan og Olav Tveten (fra Bærum) som tegnet det opprinnelige Jordal Amfi, visstnok inspirert av en tegning Rinnan fikk i bursdagsgave som fange i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.

Da OL kom til Oslo i 1952 var Jordal Amfi hjem for konkurransene på is. Akkurat det mesterskapet ga liten uttelling for det norske landslaget. Det er kanskje morsommere å nevne at Landøyas store datter Sonja Henie satte publikumsrekord med showet «Holiday on Ice» året etter.

UTSOLGT, UTSOLGT: "Og mens folk land og strand rundt strever som ville med å sikre seg billetter til showet, og det er utsolgt ikke alene kveld etter kveld, men lang tid i forveien, husker hun barn som bor på Landøya," skrev Budstikka 31. august 1953.

UTSOLGT, UTSOLGT: "Og mens folk land og strand rundt strever som ville med å sikre seg billetter til showet, og det er utsolgt ikke alene kveld etter kveld, men lang tid i forveien, husker hun barn som bor på Landøya," skrev Budstikka 31. august 1953. Foto:

Mange har også konsertminner fra Jordal.

– Å få tegne noe mange legger merke til, er kjempemoro, sier Rakke om det nye signalbygget på østkanten, som også blir vertsbane for Frisk Asker på bortekamp.

Frisk Asker gleder seg også til ny ishall

På hjemmebanen i Asker må tigrene ha is i magen enda en stund til. Planen er at den skal stå ferdig til sesongstart 2021.

Styreleder Øystein Hærem i Frisk Asker beskriver behovet som «helt akutt», såpass at mangelen på istid er en hemsko for rekrutteringen og et hinder for voksne spillere som strever for å kombinere ukurante treningstider med jobb og studier.

– Isflaten har ikke vokst i takt med innbyggertallet, konstaterer Hærem.

Men en ny hall en gang står ferdig, gleder også Frisks styreleder seg til å tilby en hjemmebane som kan være et sosialt sentrum i Risengas idrettspark.

– Askerhallen er kanskje eneste ishall i Norge som ikke har kafé.

ÅPNET OPP: – Gamle Jordal Amfi var, på lik linje med de fleste andre arenaer i verden, et introvert bygg uten særlig kontakt mellom aktivitetsflate og omgivelser, sier arkitekt Robin Rakke (28) fra Bærum. Han tegnet ny Jordal Amfi som diplomoppgave på arkitektstudiet. Nå jobber den unge bæringen med å tegne den legendariske ishallen slik den faktisk skal bygges. Ett av grepene er å åpne for innsyn fra gateplan.

ÅPNET OPP: – Gamle Jordal Amfi var, på lik linje med de fleste andre arenaer i verden, et introvert bygg uten særlig kontakt mellom aktivitetsflate og omgivelser, sier arkitekt Robin Rakke (28) fra Bærum. Han tegnet ny Jordal Amfi som diplomoppgave på arkitektstudiet. Nå jobber den unge bæringen med å tegne den legendariske ishallen slik den faktisk skal bygges. Ett av grepene er å åpne for innsyn fra gateplan. Foto:

Jordal Amfi klar til bruk 2018

Men i øst går tiden veldig fort, synes arkitektene. Døgnet strekker knapt til. Hovedelementene av betong var ferdig detaljert i forrige uke. Neste nå er tak og fasader for Rakke, Johansen og resten av teamet hos Hille Melbye.

Grabben er allerede satt i jorden, tomten er et krater, og i 2018 skal anlegget være ferdig.

Nye Jordal Amfi

  • Ishall på østkanten i Oslo.
  • Hjemmebane for Vålerenga ishockey.
  • Bygget til OL i Oslo i 1952.
  • Siste landslagskamp i Jordal Amfi ble spilt i 2016.
  • Rivingen begynte i januar 2017.
  • Den nye hallen dekker 14.500 kvadratmeter, tribuner inkludert. Også parkarealene blir opparbeidet.
  • Tilskuerkapasitet er tilnærmet 5.500.
  • Byggherre bak ny Jordal Amfi er Kultur- og idrettsbygg Oslo KF. Entreprenør er NCC Norge, og arkitektene er Hille Melbye Arkitekter.
  • Hos Hille Melbye har Jordal Amfi-teamet to
  • ansvarlige arkitekter. Den ene er Magnus Sandberg Johansen (fra Kolbotn), og den andre er Robin Rakke fra Bærum, som allerede hadde laget sin diplomoppgave om ny Jordal Amfi da han fikk jobb her.
  • Planlagt ferdigstillelse er september 2018.

Artikkeltags