Skip to main content

Nye tider for populært utfartssted

Vegard Peikli har overtatt driften av Gupu gård. Her sammen med Kaja (17), Bjørnar (15) og Ingrid (24). I bakgrunnen det kjente landemerket i Vestmarka.

Vegard Peikli har overtatt driften av Gupu gård. Her sammen med Kaja (17), Bjørnar (15) og Ingrid (24). I bakgrunnen det kjente landemerket i Vestmarka.

Foto: KARL BRAANAAS

To nye generasjoner har flyttet til Gupu gård i Vestmarka. Nå vil de skape nytt liv på tunet, videreføre familiehistorien og sørge for ny kafédrift.

– Da jeg var yngre, tenkte jeg aldri på at det var jeg som skulle overta.

Vegard Peikli (47) serverer kaffe kokt på bål ved sitt splitter nye, hvitmalte hjem i Vestmarka.

Turfolk som har vært forbi det populære utfartsstedet kan ikke ha unngått å legge merke til det nye gårdstunet med kårbolig samt påbegynt driftsbygning innenfor markagrensen. Det er bare noen uker siden Vegard flyttet inn, sammen med datteren Kaja (17) og sønnen Bjørnar (15).

Siden de flyttet fra Sandnes i fjor sommer, har den lille familien holdt til i det rødmalte huset på kollen – for de fleste bedre kjent som serveringsstedet Gupu.

Gården har vært drevet av Vegard Peiklis familie siden Lars og Karen Gundersen slo seg ned her på midten av 1700-tallet. Vegard, Kaja, Bjørnar og eldstedatteren Ingrid (24) er niende og tiende generasjon i Gupu-slekten.

I fjor sommer flyttet Vegard Peikli (bak til høyre) inn på Gupu gård sammen med Bjørnar (15) og Kaja (17). Eldstedatteren Ingrid (24, nede til venstre) bor og studerer i Oslo.

I fjor sommer flyttet Vegard Peikli (bak til høyre) inn på Gupu gård sammen med Bjørnar (15) og Kaja (17). Eldstedatteren Ingrid (24, nede til venstre) bor og studerer i Oslo.

Foto: KARL BRAANAAS

Deres opprinnelige plan var å starte et nytt liv i Vestmarka også sammen med Lillian Sponås Peikli, barnas mor og Vegards kone. Parets ambisjoner lot seg ikke bremse av hennes alvorlige sykdom. 

Det nye huset ble tilrettelagt for at Lillian, som havnet i rullestol, skulle kunne bo der. Hun var minst like ivrig som ham når det gjaldt planer for videreutvikling av gården.

Da Lillian gikk bort i desember 2019, var det allerede bestemt at Vegard og barna skulle fullføre planene.

– Det har vært mye å gjøre, lange dager, men også et veldig givende år, oppsummerer Vegard Peikli.

På Gupu har det vært stille og stengt siden de forrige driverne flyttet fra gården i mars i fjor. Nå håper Vegard å finne noen som vil være med å drive serveringsstedet videre fra høsten.

Det skal visstnok være flere interessenter allerede.

– Først og fremst må vi få kafédriften opp å gå. Senere planlegger vi å oppgradere låven, og se på muligheter for restaurantdrift, et gårdsmuseum og kanskje et overnattingstilbud, sier han.

Målet er at Gupu etter hvert skal kunne tiltrekke seg flere målgrupper enn søndagsturistene.

– Vi kan ikke basere driften på én besøksdag. Derfor må vi også finne nye målgrupper som kan tenke seg å komme hit, sier Vegard.

Vegard Peikli har selv vokst opp i det rødmalte huset i Vestmarka. På åttitallet, da folk sto i kø ut til flaggstangen for et stykke Gupu-kake, var det moren hans, Randi Gupu, bestemor Else og tante Anny som styrte butikken.

Fra en reportasje i Budstikka lille julaften 1988. Fra venstre står tante Anny, Vesla (bestemor Else) og Randi.

Fra en reportasje i Budstikka lille julaften 1988. Fra venstre står tante Anny, Vesla (bestemor Else) og Randi.

Faksimile Budstikka

Gupu-familiens mangeårige kaféhistorie skal ha startet mange generasjoner tidligere, først i det små, i familiens private stue på 1930-tallet. Også under krigen stekte Vegards tippoldemor, Annette og hennes svigerdatter Olga vafler, men stuet dem bort i et hjørneskap hvis det kom tyskere på besøk. 

Det var likevel Olga Gupu, Vegards oldemor, som fikk ordentlig sving på sakene. «Mor Gupu» overtok på midten av 1950-tallet og drev kafeen frem til Randi overtok i 1979. 

Olga «Mor Gupu» (sittende foran) omkranset av Anny, Randi og Vesla (bestemor Else). Disse damene var kjente fjes for mange turgåere i Vestmarka i flere tiår.

Olga «Mor Gupu» (sittende foran) omkranset av Anny, Randi og Vesla (bestemor Else). Disse damene var kjente fjes for mange turgåere i Vestmarka i flere tiår.

Foto: Privat

Det er «Mor Gupus» sjokoladekake med smørkrem mange fortsatt kjenner som «Gupu-kaka». Da Vegard bodde på Gupu, kunne det gå 18 slike kaker på én helg.

– Det er jo en slags familiekake. Vi baker den innimellom til privat bruk også, sier Ingrid Peikli.

Da hun var yngre, og på besøk hos farmor i Vestmarka, fikk hun prøve seg som kassadame og assistent i helgene.

– Det jeg husker aller best er at det alltid var så mye folk her, sier Ingrid.

Gupukaka er basert på en snart 80 år gammel familieoppskrift. Familien Peikli lover å gjeninnføre suksessen når de starter opp igjen kafédriften til høsten.

Gupukaka er basert på en snart 80 år gammel familieoppskrift. Familien Peikli lover å gjeninnføre suksessen når de starter opp igjen kafédriften til høsten.

Foto: KARL BRAANAAS

Nå studerer og bor hun i Oslo, mens Kaja og Bjørnar går på henholdsvis Dønski videregående skole og Bjørnegård ungdomsskole. 

Da Randi Gupu døde i 2014, begynte Vegard Peikli for alvor å tenke tanken: Skulle han ta med sin egen familie og «flytte hjem» til småbruket i Vestmarka?

Å kunne være tett på naturen var noe av det som trakk ham tilbake. Familien Peikli har alltid vært opptatt av friluftsliv og spesielt orientering. 

Det nye huset til Vegard Peikli og familien ligger like ved Gupu gård i Vestmarka. Til våren skal et nytt gårdstun stå klart.

Det nye huset til Vegard Peikli og familien ligger like ved Gupu gård i Vestmarka. Til våren skal et nytt gårdstun stå klart.

Foto: KARL BRAANAAS

Vegards «vanlige jobb» er som prosjektleder i Equinor. Ved siden av skal han sørge for den 105 mål store gården og at kulturlandskapet rundt ikke gror igjen.

– Det går på høygir, stort sett hele tiden. Jeg liker å ha noe å pusle med på fritiden og oppgaver er det nok av her oppe, sier han.

Når høsten kommer, regner han med å ha det nye gårdstunet klart. Forhåpentligvis har han også funnet noen som vil bidra til å ta Gupu videre som utfartssted. 

– Det føles godt å ha landet her. Særlig om kvelden, når det er mørkt og stille. Da kjenner jeg at det er dette som er livet, sier Vegard.

Vegard Peikli har brukt mye av fritiden sin det siste året på vedlikeholdsjobbing i og rundt Gupu gård. Til høsten åpner serveringsstedet dørene for gjester igjen, etter halvannet års pause.

Vegard Peikli har brukt mye av fritiden sin det siste året på vedlikeholdsjobbing i og rundt Gupu gård. Til høsten åpner serveringsstedet dørene for gjester igjen, etter halvannet års pause.

Foto: KARL BRAANAAS
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.