I det nye forslaget til kommuneplanens arealdel foreslås det for første gang i Bærums historie at store arealer regulert til boligformål, over 500 mål, tilbakeføres til grøntarealer, natur og landbruk.

Dette er ren Venstre-politikk og gir alle all grunn til feiring.

Reguleringspolitikken i Bærum har i en årrekke vært preget av vekst og fortsatt nedbygging av natur- og landbruksarealer. Kommuneplanens arealdel 2022–2042 endrer dette bildet og peker fremover mot en mer bærekraftig arealforvaltning i Bærum.

Arealbruken dreier i denne arealdelen fokus fra vekst i flere retninger til transformasjon og styrt utvikling i byområder og knutepunkter samt en styrket bevaring av kulturminner, natur og landbruksarealer. Vi ser også for første gang at planen har mer fokus på samfunnsutvikling enn ren vekst.

Hovedutfordringene i kommuneplanens arealdel er sosial bærekraft, klima og miljø, vekst og kvalitet. Sosial bærekraft favner blant annet de store utfordringene knyttet til eldrebølgen de neste 20–30 årene. Det er derfor gledelig at et stort politisk flertall ønsker å bruke flere av kommunens eiendommer for å utforske nye alternative boformer på tvers av generasjonene.

Dette er bærekraftig arealpolitikk, som alle partier deler og kan være med på.

Klima- og miljøfokuset i planen er ivaretatt med en djerv og realistisk parkeringspolitikk. Høyre har kommet med et alternativt forslag, som setter fremtidig bæringers behov for å komme seg raskt på hytta foran bærekraftig byutvikling.

Vi kan ikke lenger sitte fast i parkeringskjelleren, nå må vi gjennomføre våre ambisjoner om å bygge Norges mest moderne og fremtidsrettede byer i Sandvika og på Fornebu.

Natur- og jordvernet er godt ivaretatt. Det er lagt inn temakart og hensynssoner for natur og kulturminner.

Kvalitet er også et viktig tema i forslaget til kommuneplanens arealdel.

Ved inngangen til denne perioden satte Venstre arkitektur på dagsordenen. I løpet av høsten får vi en arkitekturstrategi som skal følge planen. I forslaget til kommuneplanens arealdel er det vedtatt at det skal legges vekt på bærekraftig arkitektur. Klima og miljø handler ikke bare om utslipp her og nå, men at en bygning har materielle og estetiske kvaliteter som varer over lang tid.

Vi kan ikke lenger sitte fast i parkeringskjelleren, nå må vi gjennomføre våre ambisjoner om å bygge Norges mest moderne og fremtidsrettede byer i Sandvika og på Fornebu.

Bærum har fortsatt betydelige arealer for vekst innregulert i dagens arealplan. Det er nødvendig for at vi skal ha et tilstrekkelig handlingsrom for utviklingen.

Det er derfor vanskelig å forstå hvorfor Høyre ønsker å dempe veksten på Lysaker, Fornebu og Høvik. Staten vil bruke 30 milliarder kroner på Fornebubanen og 16 milliarder på Høvik. Da er det svært krevende med et signal om lavere vekst og hindre byutvikling.

Det er tilsvarende underlig at et flertall med Frp, Ap og Høyre igjen vil ta inn Bærums absolutte utkant, Avtjerna, som utbyggingsområde. Det henger ikke på greip.

Venstre er tross dette godt fornøyd med forslaget til kommuneplanens arealdel. Vi kunne gjerne vedtatt den uten endringer. Flere endringer er uheldige, men svekker ikke hovedinntrykket som er en fremtidsrettet plan med høye ambisjoner og et glimrende verktøy for den videre reguleringen og utviklingen av Bærums-samfunnet.

Les også

Forutsigbar planpolitikk