Skip to main content

Ola Brynhildsen til Stabæk-supporterne: – Føler jeg har vært åpen og tydelig

Ola Brynhildsen ønsket ikke å stille til intervju etter rabalderet da han valgte Molde. Nå kommer han med et avskjedsbrev gjennom Budstikka. 

Foto: KARL BRAANAAS

– Jeg vet at det er vanskelig å forstå, men jeg håper vi kan prøve, skriver Ola Brynhildsen (21) i et brev til Stabæk-supporterne. 

Det skapte reaksjoner da 21-åringen valgte å gå kontrakten ut i Stabæk og bli Molde-spiller fra 1. juli. Et banner med teksten «Her bor en Judas» ble hengt opp på garasjen til morens hus på Hosle. Også de to påfølgende dagene ble det hengt opp bannere på Stabæks kunstgressbane på Nadderud.  Denne uken ble det klart at Molde betaler Stabæk en sum for å la Brynhildsen gå allerede nå, han er nå på plass i Molde og har trent med sin nye klubb. 

Brynhildsen har i etterkant av oppstyret ikke ønsket å gi intervjuer, men kommer her med et brev gjennom Budstikka. 

Dette banneret ble hengt opp utenfor huset til Ola Brynhildsens mor, natten før det ble kjent at han var klar for Molde.

Foto: tipser

– Ikke sant 

– Jeg ønsker at de skal få vite hvorfor jeg tok valget, sier han og utdyper at han ikke har holdt Stabæk for narr, men at Molde har vært i tankene hans lenge og at han hadde gitt Stabæk beskjed om det. 

– Jeg kunne ikke ta det gjennom media og si til alle at jeg ville til Molde. Det er sikkert derfor mange trodde at jeg holdt dem for narr. Men det er absolutt ikke sant, sier Brynhildsen. 

Han kaller dagene med bannerne for hektiske, men sier det ikke gikk mye inn på ham. 

– Media hadde nok ikke så mye å skrive om på den tiden og hauset det opp. 

I brevet skriver han at han har veldig lyst til å spille for Stabæk igjen og sier det blir spesielt å komme tilbake til Nadderud for å spille mot klubben. 

Han er innstilt på at det kan komme meldinger fra Stabæk-supporterne. 

– Det er sånn fotballen er. Hvis det blir med supportere så må de få lov til å rope så mye de vil. 

HER ER BRYNHILDSENS AVSKJEDSBREV: 

KAN IKKE FÅ TAKKET NOK

Kjære Stabækfans, spillere, trenere, sponsorer, alle på brakka, medlemmer og frivillige i klubben vi alle elsker så høyt:

Veien fra frelser til sviker, fra helt til dust, er aldri lang på tribunen og i sosiale medier. Heldigvis er veien fra padde til prins ofte like kort, både i eventyret og i fotballen.

Derfor sier jeg:

Takk for mange flotte minner og deilige øyeblikk på Nadderud. Takk for alle de gode øktene, kampene, all kødding, fjas og samhold – takk for at dere hadde trua, for all jubel, støtte, tillit og følelser. Både på og utenfor banen har jeg opplevd en lidenskap og engasjement som for alltid skal ha en helt spesiell plass i hjertet mitt. En litt unødvendig avslutning på dette kapittelet forandrer egentlig lite. Gjort er gjort.. Point taken.

At jeg nå har fått denne muligheten til å ta neste steg, ville ikke vært mulig uten dere. Jeg kan ikke få takket Stabæk nok fordi dere ga meg muligheten og la forholdene til rette for å lykkes.

Ut av komfortsonen

Alle ekte fans elsker og støtter klubben sin, i gode og dårlige dager. Når vi lykkes og når vi mislykkes. Det ligger også i Stabæks DNA. Jeg forstår og respekterer at det vekker følelser når spillere man helst vil beholde, reiser av gårde. Spesielt når det skjer til en norsk klubb.

Jeg ber igjen om å bli trodd på at dette valget ikke har handlet om økonomi for meg, men kun om et stadig mer gjennomtenkt behov for å prøve noe helt nytt: Nye krav, ny motivasjon, nye utfordringer, nytt treningsmiljø og nye omgivelser. Ut av komfortsonen – inn i et nytt regime, en nytt sted å bo og leve. Jeg jager en stor fotballdrøm, og er helt trygg på at Molde er riktig arena for å ta de neste sportslige stegene i karrieren. Jeg har samtidig ønsket av hele mitt hjerte – akkurat sånn som dere - at Stabæk skulle få noe tilbake for investeringen den har gjort gjennom akademiet. At det ikke ble den samme summen som mange hadde håpet på, har som mange vet flere forklaringer.

Det har ikke manglet på velmente råd og motstand fra nær og fjern, spesielt fra folk på og rundt Nadderud. Men jeg står trygt på valget, og håper at så mange av dere som mulig etter hvert vil respektere det – uten å kjenne alle detaljene og hele rasjonalet for hvorfor det ble som det ble.

Kunne fått godt betalt

Som dere nå vet, har jeg i flere overgangsvinduer siden årsskiftet 2018/19 bedt klubben om å akseptere budene på meg, fordi klubben da også kunne få godt betalt. Men jeg har respekt for at klubben helt inntil det siste har ønsket å beholde meg i spillergruppa lengst mulig, av sportslige grunner, for å ha en bredest mulig stall i flest mulig kamper denne våren og forsommeren. Når vårsesongen plutselig ble utsatt, ble det som det ble. Med koronaen ble ingenting som planlagt, for noen av oss.

Men jeg føler selv at jeg har vært åpen og tydelig om hva jeg vil, selv om jeg inntil tidlig i vinter aldri helt har smelt igjen døra for Stabæk. Jeg har flere ganger blitt bedt av Inge Andrè og Janne om å tenke meg om en gang til. Det har jeg gjort, og har alltid landet på den samme konklusjonen. At mange da har håpet at jeg skulle lande på det motsatte, skjønner jeg. Men det er ikke det samme som å holde noen for narr.

Tåler litt pes

At noen er uenige i klubbvalget, timingen og prosessen, er til å leve med. Vi lever heldigvis i et land med ytringsfrihet og stor takhøyde. Da tåler jeg litt pes, selv om de færreste av de som har ment mest og skreket høyest jo kjenner detaljene i hvordan prosessen og dialogen har vært. At det da koker over for noen er i utgangspunktet greit, spesielt når det handler om fotball, som tross alt SKAL være lidenskap og engasjement. Jeg synes likevel noen skulle tenkt to ganger.

Jeg håper dere forstår at mitt ønske og behov for å oppleve noe nytt ikke handler om at verken supporterne, medspillere, klubben, og alle i og rundt den, betyr noe mindre for meg. Tvert imot. Ingenting vil forandre at grunnfargen i hjertet mitt alltid vil være blaa.

Ønsker alt godt

Jeg kommer aldri til å si «hadet» til dere, men «vi sees». Snart. Neste gang jeg løper ut på Nadderud med drakt og knotter, skal jeg la beina snakke. Som motstander skal det være brutalt og tøft å komme til Nadderud. Det er jeg forberedt på. Men tro meg; jeg gleder meg til en gang igjen å løpe ut på Nye Nadderud som en av dere.

Det har vært en guttedrøm, en vanvittig stor ære og privilegium, å få være en del av Stabæk-familien i åtte år. Jeg har hatt de aller beste lagkompisene på feltet og i garder’n. Jeg ønsker Janne, gutta og resten Stabæk-familien alt godt for fremtiden.

Publikum, medaljene og billett til Europa kommer snart tilbake. Det gjør jeg også.

Alltid. Uansett.

Ola#20

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.