Frykter gummi fra kunstgressbaner er en miljøbombe

BEKYMRET: Politiker Nikki Schei er bekymret for mikroplast i naturen fra gummigranulat i kunstgressbaner. Bildet er tatt på kunstgressbanen på Rud, hvor Levrebekken går rett ved siden av banen.

BEKYMRET: Politiker Nikki Schei er bekymret for mikroplast i naturen fra gummigranulat i kunstgressbaner. Bildet er tatt på kunstgressbanen på Rud, hvor Levrebekken går rett ved siden av banen. (Foto: )

Nikki Schei frykter at gummi-granulat fra kunstgress-baner er en miljø-bombe. Hadde det vært opp til ham, hadde det vært forbudt å bruke oppmalte bildekk i banene. Tonnevis forsvinner ut i naturen hvert år.

DEL

Ifølge kulturdepartementets database er det 48 store og små kunstgressbaner i Asker og Bærum.

Straks erstattes grus med kunstgress på Føyka i Asker og Rosenvilde i Bærum. Dermed rundes det 50 baner siden det store kunstgressløftet startet på begynnelsen av 2000-tallet. Banene er fylt opp av gummigranulater – for det aller meste fra oppmalte bildekk.

En rapport konsulentselskapet Mepeex gjorde for Miljødirektoratet i 2015, viser at det forsvinner store mengder gummigranulater fra norske kunstgressbaner hvert år. Det meste forsvinner ved vinterpreparering. En del blir også borte når det fester seg på fotballspillernes utstyr.

DETTE SIER NFF: – Vi ønsker ikke å ha det slik

– Miljøgifter

Ifølge Miljødirektoratet inneholder en 11’er-bane rundt 100 tonn gummigranulater. Hvert år må en enkelt 11’er-bane etterfylles med cirka ti tonn, hevder Miljødirektoratet.

Mye av dette forsvinner ut i naturen.

– Disse gummigranulatene kan inneholde miljøgifter vi ikke ønsker skal spre seg i naturen. Miljøgiftene kan være i naturen i hundrevis – ja, tusenvis av år, sier Hannah Hildonen, rådgiver i seksjonen for avfall og grunnforurensing i Miljødirektoratet.

– Gummigranulatene vil også klassifiseres som mikroplast (under fem millimeter). Når dette spres i naturen kan dyr spise dette i den tro at det er mat, noe som selvfølgelig ikke er bra, sier Hildonen.

48 baner i Asker og Bærum

Ifølge regjeringen.no finnes det til sammen 48 kunstgressflater i Asker og Bærum – 16 i Asker og 32 i Bærum.

Innendørsanleggene i Gjønneshallen og Bærum Idrettspark er ikke med i oversikten.

Små biter av gummi (granulat) gjør underlaget på kunstgressbanene mykt å spille på. Granulatet stammer i all hovedsak fra gamle bildekk. Inne i Bærum Idrettspark er det fabrikkgranulat.

Ifølge Miljødirektoratet er det ca. 100 tonn gummigranulat på en 11’er-bane.

Miljødirektoratet mener at rundt 10 tonn med gummi forsvinner fra baner hvert år, og at dette må etterfylles. Mye av den gummien forsvinner ut i naturen.

Kilder: regjeringen.no og Miljødirektoratet    

Vil forby

Ifølge Nikki Schei i Miljøpartiet De Grønne i Bærum, antyder en rapport fra 2016 at granulat fra kunstgressbaner kan stå for 1.500 tonn mikroplast per år, som til slutt ender opp i havet. Ifølge ham slo også Miljødirektoratet fast i januar at det kan være aktuelt med et nasjonalt forbud.

Hosle-mannen har selv barn som spiller fotball. Han innrømmer at hadde det vært opptil ham, så hadde oppmalte bildekk, som regnes som spesialavfall, ikke vært lov å bruke i banene hvor titusenvis av barn leker.

– Dette inneholder masse kjemiske bestanddeler som vi ikke vet konsekvensene av. Det sier seg selv at dette ikke er smart. Man burde tenkt på dette i utgangspunktet, men man var ikke klar over risikoen, slik man ikke var klar over konsekvenser av høyfluor i skismøring. Alle skjønner at gamle, kvernede bildekk ikke er sunt, sier Schei.

PÅ AVVEIE: Om vinteren måkes gummi av kunstgressbanene. Schei ber blant annet om bedre rutiner for oppsamling av granulatene.

PÅ AVVEIE: Om vinteren måkes gummi av kunstgressbanene. Schei ber blant annet om bedre rutiner for oppsamling av granulatene. (Foto: )

LES OGSÅ: Omfattende hærverk på ny kunstgressbane

Spesialavfall

MDG-politikeren og fotballpappaen sier hans utgangspunkt er at han er opptatt av miljøgifter i forbindelse med idrett, og at det begynte med fluor i skismøring. Nå er diskusjonen om kunstgress tatt videre til behandling i fylkestinget.

– Gummigranulatene burde behandles som spesialavfall, og de som fyller på banene må forplikte seg til å ta med gamle rester og man må finne ut mer om langtidskonsekvensene, sier Schei.

– Kork som erstatning er vurdert, men det stjeler regnskog. Hybridbaner (blanding av gress og kunstgress) kan være en løsning, sier miljøpolitikeren.

LES OGSÅ: Fossum-kunstgress ble halv million dyrere enn planlagt

– Betydelig kilde til mikroplast

Alternativer til gummigranulatene og bedre drift av banen vil gjøre utslippene mindre. Det mener Miljødirektoratet.

Så mye som 1.500 tonn gummigranulater forsvinner fra norske kunstgressbaner hvert år, ifølge en rapport laget for Miljødirektoratet. Bare i Asker og Bærum kan det være snakk om i overkant av 50 tonn gummigranulater som forsvinner fra banene, der de egentlig skal være.

– Gummigranulatene er en betydelig kilde til forurensing med mikroplast. Derfor ønsker vi å se på muligheter for å få ned utslippene, sier Hannah Hildon, rådgiver i seksjonen for avfall og grunnforurensning i Miljødirektoratet.

En bedre drifting av banene, der man blir flinkere til å fange opp granulatene, er noe Miljødirektoratet ønsker. Alternativer til granulatene fra bildekk er også noe direktoratet ser på.

– Dette er noe vi hele tiden undersøker, men som vi ikke har konkludert noe med, sier hun.

Artikkeltags