Det er krevende at Oslo åpner for nye runder om Fornebubanen. De forsøker nå å unndra seg ansvaret for et resultat som ble fremforhandlet for få uker siden.

Fornebubanen er like viktig for Oslo som for Bærum, fordi den bidrar til økt kapasitet på østlige baner, reduserer bil- og busstrafikk og ikke minst er viktig for å møte våre felles klimautfordringer.

Å stoppe Fornebubane-prosjektet har store omkostninger, også en midlertidig stans får store konsekvenser, både økonomisk og organisatorisk. Fornebubane-organisasjonen må nedbygges, vi mister verdifull kompetanse, inngåtte avtaler må kanselleres og avtaleparter gis økonomisk erstatning. Videre vil det føre til at allerede utgravd anlegg må plomberes og sikres.

Fornebubanen har kommet langt, det er store fotavtrykk på Fornebu – både Fornebu sør og Flytårnet – og ved det rosa bygget i Oslo er det gravd både i Frognerparken og på Skøyen. Disse hullene må aldri bli fysiske vitner om politisk taktikkeri.

Vi vet med sikkerhet at å gjenoppta byggingen av banen på et senere tidspunkt ikke blir billigere. Det er også høyst usikkert om alternativer kan bli så vesentlig billigere at det forsvarer full stopp.

Utsatt beslutning i påvente av nye løsninger vil for Bærum sin del være det samme som at banen stopper opp. Uten en kapasitetssterk metroløsning kan vi ikke forsvare videre utbygging på Fornebu. Det har store konsekvenser.

Vi mener utbyggingen nå har passert punktet for «no return». 

Vi mener at utbyggingen nå har passert punktet for «no return». Derfor må Bærum også bidra til å finne gode løsninger. Bærum skal ta byrådslederens utfordring på største alvor, men jeg minner om at kommunestyret strakte seg langt da vedtaket om 11.000 boliger på Fornebu ble fattet.

Kommunedelplan 3 for Fornebu er en god og solid plan og bør ikke utfordres. Vi skal selvsagt vurdere andre mulige grep for å få til en løsning.

Jeg vil minne om at beslutninger om bygging av jernbane og metrobaner er beslutninger i generasjonsperspektiv, ja over flere generasjoner.

Ingen angrer i dag på de fremtidsrettede vedtakene om 60-tallets bygging av T-banenettet i Oslo og Bærum. Få angrer på byggingen av Gardermobanen og særlig Romerikstunnelen selv om det den gang også kostet mye. Vi ser alle frem til at Follobanen snart åpner tross overskridelser og forsinkelser.

Nettopp sammenligningen mellom jernbane og T-bane er viktig. I hovedstadsområdet er det disse fremkomstmidlene som forflytter den store mengden av folk. Derfor har jeg alltid undret meg over at jernbaneskinner er 100 prosent statlig, men metroskinner er fylkeskommunalt ansvar med bidrag fra staten.

Staten må, bokstavelig talt, komme sterkere på banen. Vi må også se på hvordan økonomisk ansvar og gjennomføringsansvar for kollektivløsningene kan organiseres bedre.

Vi bygger ikke Fornebubanen for å frakte beboere på Fornebu til kino i Oslo, som enkelte prøver å fremstille det. Undersøkelser viser at halvparten av de som jobber på Fornebu, bor i Oslo, både vestlige og østlige bydeler. Det utgjør om lag 12.000 passasjerer per dag når banen åpner.