Skip to main content

Nå er bunkeren gravd opp

Cirka ti meter av den 113-meter lange bunkeren fra andre verdenskrig er nå gravd opp. Foreløpig lagres den under presenning på byggeplassen.

Cirka ti meter av den 113-meter lange bunkeren fra andre verdenskrig er nå gravd opp. Foreløpig lagres den under presenning på byggeplassen. 

Foto: Obos

I nesten ett år kranglet man om hva som skulle skje med bunkeren på Fornebu. Fasiten ble at en liten del skulle bevares på stedet. Resten er nå gravd opp.

Denne uken ble store deler av bunkeren fra 2. verdenskrig gravd frem og løftet bort. Det som er igjen skal bli et krigsminnemerke på stedet. 

Deler av bunkeren som er tatt bort skal tas vare på. Resten blir destruert. 

Obos ønsket å rive hele den delen av det 113 meter lange bunkeranlegget som ligger innenfor byggeområdet for de nye boligene på Nansenløkka. Det fikk de ikke planutvalget i Bærum med på. 

I stedet vedtok de i fjor at deler av bunkeren skal plasseres på et offentlig tilgjengelig friområde, mens den delen som ligger utenfor byggeområdet skal forsegles og bevares slik den er under bakken.

Skanska har gravd frem bunkeren på feltet Nansenløkka. OBOS har planene klar for «veien» videre.

Skanska har gravd frem bunkeren på feltet Nansenløkka. OBOS har planene klar for «veien» videre.

Foto: KARL BRAANAAS

– Vi har nå tatt opp den delen av bunkeren som vil bli tatt vare på. Delene ligger godt lagret på Fornebu før det blir bestemt hva vil skal gjøre med dem, sier Kristine Tveitnes, administrerende direktør i Obos Fornebu.

Ifølge Tveitnes er det snakk om cirka ti meter av bunkeren, som nå er delt opp i flere elementer som er lagret under presenning på byggeplassen inntil videre. 

– Om de blir flyttet videre før de skal plasseres endelig vet vi ikke per nå, sier hun og viser til at det er Bærum kommune som har ansvaret for den endelige plasseringen. Det er også kommunen som har bedømt hvilken del av bunkeren som blir bevart.

Forventer formidling

Ikke alle var enige i vedtaket. 

Planutvalgets leder Eirik T. Bøe (V) mente den valgte løsningen er en dyr måte å ødelegge historien på. Hans håp i fjor høst var at prosjektet ville bli så komplisert og dyrt at Obos heller ville velge å ta vare på, sikre og tilgjengeliggjøre anlegget på stedet.

– Jeg registrerer nå at denne saken er tapt for Venstre. Obos har skapt store forventninger og uttrykt at den delen av bunkeren som nå er gravd opp skal brukes i et formidlingsmiljø om vår lokale krigshistorie. Jeg håper virkelig det vil skje, sier Eirik T. Bøe.

Planutvalgets leder Eirik T. Bøe forventer at Obos gjør en formidlingsjobb med bunkerne på Fornebu. Både de delene som er igjen under bakken, og de som nå er gravd ut.

Planutvalgets leder Eirik T. Bøe forventer at Obos gjør en formidlingsjobb med bunkerne på Fornebu. Både de delene som er igjen under bakken, og de som nå er gravd ut. 

FOTO: KARL BRAANAAS

Kommunen avgjørende

Per nå foreligger det ingen planer om hvordan de oppgravde delene av bunkeren, eller den delen som fremdeles ligger igjen i bakken, skal brukes.

– Våre planer er at bunkerens historie på en eller annen måte skal kunne formidles. Vi må sammen med Bærum kommune komme frem til hvordan dette skal gjøres. Bunkeren er godt dokumentert, både med bilder, videoer og 3D-modeller, forteller Obos-direktøren Kristine Tveitnes.

Mest opptatt av det urørte

Fagansvarlig for kulturvern i Bærum kommune, Ingunn Stuvøy, sier de er mest opptatt av det som blir bevart av bunkeren, under bakken. Hun forklarer at det er denne delen som havner under kulturvern.

Krigsbunkeren har 113 meter med underjordiske ganger med benkefester der de tyske soldatene satt på rekke og rad når de gjemte seg.

Krigsbunkeren har 113 meter med underjordiske ganger med benkefester der de tyske soldatene satt på rekke og rad når de gjemte seg.

Foto: KARL BRAANAAS

– Den politiske konklusjonen var å ta vare på det av bunkeren som gikk inntil veggen av den nye bebyggelsen. Det skal vi jobbe med å formidle på en måte, som gjør at folk forstår at det har ligget en bunker her, sier Stuvøy..

Mister sin funksjon

Asker og Bærum Historielag jobbet lenge for at bunkeren skulle bevares i sin helhet på stedet. Tidligere leder Bjørn Frodahl, som fulgte prosessen tett, bekrefter at det er de urørte delene av bunkeren som er av interesse.

– Det at den er gravd opp og skal flyttes, gjør at den er tatt ut av sin sammenheng og ikke har noe særlig funksjon som krigsminne lenger, sier Frodahl.

Historielaget jobber nå med et større formidlingsprosjekt om Fornebus historie før og etter flyplassen. Prosjektet inkluderer også krigsminnene på Fornebu.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.