Skip to main content

Hva har et gammelt verft i Malmø og en nedlagt flyplass på Fornebu til felles?

EN VANLIG DAG PÅ JOBBEN: 190 meter fordelt på 54 etasjer. Jonatan Suorra (37) og kollegaene med fasadevedlikeholde på Sveriges høyeste hus, Turning Torso, som sto ferdig i 2005. På en klar dag kan han se Trelleborg, Lund og København. FOTO: KNUT BJERKE

Malmø er byen som har alt. Turistvennlig skyskraper, hipp arkitektur og 12 bombeangrep siden nyttår. Hit reiste Bærum kommune for å hente inspirasjon til Fornebyen.

– Vi måtte finne på noe. Vi trengte både en mental og en økonomisk forvandling.

Ilmar Reepalu (75) står i et møterom 190 meter over bakken.

Fra vinduene i Turning Torso, Sveriges høyeste bygning, har Malmøs tidligere ordfører panoramautsikt over området Västra Hamnen og det som tidligere var et av verdens største skipsverft.

Da industrien kollapset, bygget kommunen en splitter ny bydel på gammelt dokkland.

Nå er området Malmøs heteste, med prisvinnende arkitektur, grønne foregangsløsninger og en kvadratmeterpris nesten 40 prosent over gjennomsnittsboligen.

I nærmere 20 år var sosialdemokraten Reepalu den som trakk i trådene.

– Når industrien ikke lenger finnes, hvordan endre det mentale bildet? spør han ut i luften.

Svaret? Arkitektur.

– Der vi hadde den fineste industrien, skapte vi i stedet denne drømmestaden som lever opp til de beste klimamål.

LES OGSÅ: Utbyggerne styrer – kommunen satser på dialog

 

Fra Fornebygd til Forneby

Nå vil også Bærumspolitikerne lage sitt drømmested.

Høsten 1998 tok det siste flyet av fra Norges hovedflyplass på Fornebu. Nedleggelsen frigjorde et areal på 3,4 kvadratkilometer.

Området ble liggende som en joker midt i Norges heteste pressområde. For hva i all verden skulle det bli, der det hadde vært rullebaner, rusegroper og lange køer av feriestemte charterturister?

«Bærum kommune vil aldri godta høytflyvende planer ala Fornebyen, med tusenvis og atter tusenvis av boliger,» uttalte daværende ordfører Odd Reinsfelt noen år før nedleggelsen.

Det var da.

27. mars i år gikk «Kommunedelplan 3» inn for landing og Fornebyen ble banket gjennom i kommunestyret. De neste årene skal det bygges en middels stor norsk by på halvøya hvor den gamle flyplassen en gang lå, med inntil 11.000 boliger og 25.000 innbyggere.

 

Avgjørelsen skapte turbulens.

Kritikerne, blant dem mange av de nåværende Fornebu-beboere, er bekymret for at resultatet blir upersonlige bomaskiner, skyggefulle gater og manglende møtesteder.

På jakt etter suksessoppskriften

Flere ganger har Bærums-politikerne vært på tur til København og Malmø for å se på ulike løsninger for byutvikling.

Spesielt den «nye» svenske bydelen Västra Hamnen vekket begeistring.

Området er en utfyllt halvøy i gåavstand fra Malmø sentrum, med halvparten av Fornebus areal men planer om like mange innbyggere. I dag bor det drøyt 9.000 mennesker der.

Malmæ Torso  

Bærum Høyre-leder Siw Wikan skulle ønske flere hadde sett det politikerne så.

– Inntrykket var at her var det godt å bo, sier Wikan.

– Alle boligene hadde sitt lille private uteareal og du fikk en veldig hjemlig følelse av området.

Svenskenes suksessoppskrift, slik bærumspolitikerne så det, var kombinasjonen av variasjon i utforming av husene- ulike materialvalg, farger og høyder og siluetter – og de litt små grønne hageflekkene.

– Det gav innblikk i at man kan bo tett, men likevel opprettholde gode bokvaliteter, mener Høyre-lederen.

Så begeistret ble politikerne, at inntrykkene fra Västra Hamnen nå kan gjenfinnes i kommunens plandokumenter for Fornebu.

– Det er nå lagt inn at fasadene skal ha større grad av variasjon i høyder, uttrykk og valg av farger. Dette var basert på erfaringene spesielt fra Malmø, bekrefter Wikan.

– Dette var det også politisk bred enighet om. Vi ser at denne variasjons-tankegangen er inne i flere av de store prosjektene som nå er i ferd med å igangsettes, som for eksempel på Bekkestua sentrumsområde.

INSPIRASJONSTUR: Politikerne i Bærum ble så begeistret for det de så i Västra hamnen, at inntrykkene nå gjenfinnes i kommunens plandokumenter for Fornebu.

- Nesten ikke en dag uten internasjonale gjester

Politikerne fra Bærum er langt fra de eneste som har dratt til Malmø for å la seg inspirerer av det siste innen byutvikling og grønne løsninger.

- Det går nesten ikke en dag uten at området har internasjonale gjester, sier tidligere ordfører Ilmar Reepalu.

På Malmø kommunes egen hjemmeside kan interesserte bestille guidede turer i Västra Hamnen til 5.000 svenske kroner. Bestillingstiden er seks uker.

Litt lenger ned på nettsiden, under fanen «nyheter» ligger saken «Tilsammmans bekämpar vi skjutnigner och grovt våld i Malmö.» Byen, som er Sveriges tredje største, ble i 2016 omtalt i meida som en av Nordens mest voldelige etter en serie drap og voldshendelser. Hittil i år er byen rammet av 12 bombeangrep, i følge Aftenposten.

Så hva det er som gjør Malmø så interessant i et byutviklings-perspektiv?

– Godt spørsmål, sier samfunnsgeograf Ståle Holgersen ved Uppsala Universitet.

Malmø -grønn oase  

En grunn kan være at byen er et godt eksempel på overgangen fra «industriby» til «postindustriell» by, mener forskeren, og skyskraperen Turning Torso «er jo vacker».

– Men mitt generelle svar er at byen har vært veldig god på å markedsføre seg selv. De opererer aktivt på internasjonale biennaler og utstillinger, kongresser og lignende, hvor de profilerer byen som veldig bærekraftig.

LES OGSÅ: Bygget for få skoler og barnehager

Inspirert av Aker Brygge i Oslo

Ironisk nok, påpeker Holgersen, ble det sosialdemokratiske utstillingsvinduet Västra Hamnen bygd for folk med penger.

- Jo mere penger jo bedre. Dette var planen for «borgermester» og byens sterke mann, sosialdemokrat Ilmar Reepalu, hevder Holgersen som i 2017 disputerte med «Staden og kapitalen: Malmø i krisernas tid».

– Interessant nok kunne Reepalu ikke si det høyt i begynnelsen, ettersom sosialdemokratene fremdeles ikke var helt nyliberale. Men dette synet på byplanlegging – at det viktigste er å tiltrekke og bygge for de rike – ble, dessverre, helt hegemonisk utover 2000-tallet, sier Holgersen.

Disponibel gjennomsnittsinntekt for innbyggerne i Västra hamnen ligger i dag over 30 prosent høyere enn Malmø sett under ett, ifølge kommunens egne tall.

I 2001 sto første byggetrinn klart. Inspirasjonen, ifølge Holgersen, var blant annet hentet i nabolandet Norge, fra det fremste symbolet på Norsk jappetid:

– Aker Brygge i Oslo.

250 kvadratmeter med badstu og havutsikt til 12 millioner

Fra toppen av Turning Torso er det 54 etasjer ned. Panelet i heisen har så mange knapper at det er delt i to. Ilmar Reepalu trykker på «utgang».

Nede på bakkenivå setter han kursen mot området nærmest vannet. Mellom rullesteinene i strandkanten og de 7-8 etasjer høye boligbyggene er det anlagt en bred promenade. Det ser merkelig kjent ut.

– Her ligger Aker Brygge, sier Ilmar Reepalu og slår ut med armene.

– Der var det jo også et gammelt skipsverft. Så laget man et tredekke for å gjøre det til en del av Oslo by.

 

Arkitektene bak ble invitert til Malmø for å dele sine visjoner og erfaringer.

– Mange her var skeptiske, sier Reepalu.

– Ville det bli ubekvemt å sitte inne i leilighetene og spise middag, mens folk spaserer forbi utenfor vinduet? Men det ble ikke det. Det er stort nok til at det oppleves som en del av bymiljøet, konstaterer den tidligere ordføreren.

De første boligene i Västra Hamnen sto ferdige til bomessen Bo01 i 2001. Den dyreste leiligheten kostet den gang rundt 12 millioner svenske kroner, mener Ilmar Reepalu å huske.

– Det var «fruktansverd mycke pengar»! Den hadde egen badstu og var på 250 kvadratmeter eller noe sånt. Men det var en del av markedsføringen - vi fikk masse avisartikler på den.

Å legge listen høyt i starten av arbeidet med å utvikle den nye bydelen var essensielt for å lykkes, sier han.

– Det var ut fra det alt annet vil bli målt.

Fire år etter var byens nye landemerke på plass: Turning Torso, Sveriges høyeste bygning med sine 190 meter.

 

En vanlig dag på jobben

Jonatan Suorra (37) klipser fast carabinkroken og sjekker tauene enda en gang før han klatrer over kanten og ut i tomme luften, omtrent midt på skyskraperen.

På en klar dag kan han se Trelleborg, Lund og København. I horisonten skimtes Øresund-broen, som forbinder Malmøregionen med Danmark.

Siden midten av mai har han og kollegaene hengt på utsiden av den vridende bygningskroppen, malt og fuget. Vedlikehold av fasaden gjøres manuelt. Et annet klatrefirma tar seg av vindusvasken.

– Det er en jobb som alle andre. Det farligste er når man kjører hjem på motorveien, sier Suorra.

Klatring på fritiden har han sluttet med for lengst.

– Nå klatrer jeg bare for penger. Og en god forsikring.

 

HENGER I STROPPEN: Fasaden må vedlikeholdes manuelt. På en klar dag kan Jonatan Suorra se Trelleborg, Lund og København.

Det er 190 meter ned fra toppen av bygget til granitthellene på bakken. De nederste etasjene er kontorlokaler, de øverste boliger. Totalt 147 utleieleiligheter, alt fra små ettroms til store penthousleiligheter.

Også byggekostnadene ble skyhøye: 1,8 milliarder ifølge den svenske næringslivsavisen «Veckans affärer». Få år etter ferdigstillelsen ble bygningen lagt ut for salg.

– Turning Torso er et økonomisk skandaleprosjekt, sier forsker Ståle Holgersen.

– Dette er interessant. For eieren, HSB, som er et kooperativ, koster det mye penger, og bygningen er så vidt jeg vet fremdeles til salgs - så akkurat hvor mye de har tapt på prosjektet får vi først vite da. Men for byen, og for bypolitikken, har Turning Torso vært veldig viktig.

 

Turistmagnet

– Turning Torso er en turistmagnet, sier Martin Møllerstrøm (40), Västra hamnen-beboer.

– Det er positivt, men om sommeren er det veldig mye besøkende.

Nesten for mange, synes Møllerstrøm.

– Vi vil jo gjerne ha området litt for oss selv også. Men det er klart, det er jo for alle.

40-åringen hopper opp og ned på en benk i den store Varvsparken, få meter fra byens skyhøye landemerke. Sammen med datteren Maja (3) benytter han formiddagen til å trene, mens kona er hjemme med familiens nyfødte.

- Vi bor i det huset der, det røde, peker Martin.

 

Litt lenger bort lå byens tidligere landemerke - Kockumskranen, i sin tid verdens største av sitt slag, 146 meter høy og med en løftekapasitet på 1.500 tonn.

Kanskje var det den ruvende kranen som gjorde det mulig å bygge en 190 meter høy boligblokk. På Fornebu har Bærums politikerne i år vendt tommelen ned for Kjell Inge Røkkes «Store Blå», en skyskraper på drøye 200 meter.

En gang jobbet Møllerstrøms morfar på skipsverftet Kockums i Västra Hamnen.

Nå er det nye tider. Den gamle tørrdokken er gjort om til marina, dypvannshavnen er blitt utendørsbad, og rett ved den gamle ubåthallen ligger nå Nord-Europas største utendørs skatepark, Stapelbäddsparken. Om somrene kommer opp til 12.000 tilskuere for å følge verdenskup.

 

Familien på fire trives godt. Til høsten skal Maja begynne på førskole.

– For oss er det mulig å bli boende her resten av livet. Blandingen av store og små leiligheter, noen få eneboliger barnehager, skoler og sykehjem gjør det mulig, sier 40-åringen som jobber innen it.

Drømmen er å kjøpe en enebolig.

– Men de få som er, er veldig dyre, sier Møllerstrøm.

Dyrt område

Det bekrefter eiendomsmegler Mikaela Malmgren.

- Västra hamnen er veldig populært, hos alt fra barnefamilier til eldre som selger sine villaer, sier Malmgren.

– Mange vil bo her fordi det er stille og rolig og ligger nært byen og mange flytter hit fordi de er opptatt av miljøet. Men det er et dyrt område, sier Malmgren.

Dyrest er det ved sjøen. Store leiligheter med både havsutsikt og balkong kan gå for nærmere 60.000 per kvadratmeter, mens den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen i Malmo ligger på rundt 45.000 anslår megleren. I Bærum er Fornebu et av kommunens dyreste boligområder.

Selv har Malmgren nylig flyttet ut av Västra Hamnen.

– Nå er det hus for vår del.

Fra tungindustri til miljø

De som hevder at man har bygget en bydel for de rike har misforstått, mener Ilmar Reepalu.

– Det har blitt beskrevet på den måten, men det er ikke riktig.

Da Reepalu ble ordfører for Sosialdemokratene i Malmø i 1994, var arbeidsløshetene på dramatiske 22 prosent. Kommunens underskudd var på rekordstore 1.300 milliarder svenske kroner - det største noen svensk kommune hadde hatt - og store deler av middelklassen hadde flyttet til nabokommunene.

Hvordan sørge for at noen ville bo og investere i et slikt samfunn?

 

Reepalus løsning ble det såkalte «K-samhället».

I stedet for industriarbeidsplasser, skulle byen satse på «kunnskap, kreative ressurser, kommunikationssystem og kulturell kapital» - både for å skape nye arbeidsplasser, men også for å lokke middelklassen tilbake.

– Ideen var at byen var segregert. Vi måtte gi de med høyere inntekt opplevelsen av at de også kunne finne sitt bosted i Malmø. De rike velger selv sin bydel, men vanligvis snakker vi mest om de som ikke kan velge, sier 75-åringen.

Nå er Kockums tidligere 6.000 industriarbeidsplasser i Västra hamnen erstattet med rundt 14.000 nye i andre næringer. Siden årtusenskiftet har innbyggertallet i Malmø totalt vokst med over 60.000.

– Vår strategi var å skape en ny stolthet. Vi hadde ikke lenger det største verftet som bygde de største skipene, men «det beste håldbarhet og miljøboandet».

Grønn visjon

Planen var at bydelen skulle være selvforsynt med energi.

Nå har vindmølleparken som i starten forsynte bydelen med strøm, nådd pensjonsalder og er tatt ut av drift. Men overalt er det montert solcellepanel. Mange av husene varmes opp med vann-til-jord varmepumpe, andre er tillknyttet et forbrenningsanlegg.

Reepalu smiler skjevt.

– Vi anvender spillvarme fra norsk søppel til fjernvarme.

De fleste takflater er dekket med gress og planter som skal rense og absorbere regnvann.

– Vakkert, synes jeg. Der bygger fuglene reder og så får vi ikke oversvømmelser.

 

På bakkenivå renner overløpsvannet ut i åpne kanaler og dammer i stedet for å ledes bort i lukkede rørsystemer. I tillegg til å fungere som buffer ved plutselige regnskyll, er de leveområder for en rekke dyrearter.

– Frosker og salamandere, blant annet. Det er for å sikre det biologiske mangfoldet der folk bor. Ikke bare i naturreservatene, sier Reepalu.

– Mygg også?

– Hva? Nei, ha ha, Det blåser for mye her.

LES OGSÅ: Kutter parkering i kjellere – bygger p-hus

Det norske huset

De høye husene langs «Aker Brygge» og videre bortover langs vannet er bygget som en vindskjerm.

I "The Europeean Village", ved roten av Turning Torso, er det lunt, selv på de mest vindfulle dagene. Her har flere ulike land fått bygge et hus etter sin byggeskikk - og sine byggeregler. De selveide boligene ligger med frodige hageflekker ned mot en kanal. Langs vannet er det anlagt gangstier og små broer.

– Det var viktig for oss, sier Reelapu,

– At det private ikke fikk stenge seg inne, men at vi andre kan få kikke inn i deres vakre hager, sier Reepalu.

Fra terrassen i det norske huset vinker Stefan Arwidson.

Tidligere bodde han i det polske huset, forteller han.

– Men det var så mye fel på det.

 

Løsningen ble å flytte, men å flytte ut av Västra hamnen var uaktuelt.

– Jeg vil bo her. Det tar fem minutter å sykle inn til sentrum av Malmø, det er rett ved havet. Det er på landet, midt i byen.

Men Arwidson savner litt flere småbutikker, og en pub eller to, «et lite vattenhull» for de lokale. Og han skulle gjerne hatt tilbake den lille økologiske grønnsaksbutikken som tidligere lå rett rundt hjørnet.

– Nå er det blitt Lidl. Men det er vel sånn verden er.

Bak verandaen tårner Turning Torso.

Arwidson trekker på skuldrene.

– Den er vel kul. Det er bare en feil, at man ikke får komme opp og kikke.

Grønt og smått i stedet for stort og flott

Noe som overrasket bærumspolitikerne, var at de høyeste husene var lagt helt ut mot vannkanten

– Vi var nok flere som ble litt overrasket over at det fungerte såpass bra, sier Wikan.

– Og så var det tårnet, Turning Torso på 190 meter. Det er et ganske flatt område der også, som Fornebu, men jeg hørte vel ikke noen som ikke likte det. Det var litt kult, på sin måte. Det fungerte visuelt. Og tårnet har betydd mye for Malmø, utviklingen og næringslivet der.

 

BYEN, PARKEN OG LANDET: Fornebu skal deles inn i tre områder - Byen (A): Vil ha tre lokalsentre rundt Fornebubanes tre metrostasjoner. Vil ha bypreg med gater og variasjon i arkitektur, høyder og farger. Parken (B): Bebyggelsen som bl.a. ligger inn mot Nansenparken. Grenser til park mot tre sider og gate på en side. Landet (C): Boligområdene med nærhet til naturområder. Fokus på lavere bebyggelse og rekkehus. Dette skal bidra til større variasjon i boligtilbudet.

– Hvilke tanker gjør du deg nå om det som allerede er bygget på Fornebu, sett i lys av turene til Malmø?

– Jeg tenker at utnyttelsen av områdene på noe av det som er bygd der, ikke er helt optimalt. Det er nå vedtatt at det skal være kvartalsstrukturer. Det betyr at byggene henger mer sammen som et område med felles arealer i midten, i stedet for at boligen befinner seg i midten med stort grøntområde rundt, som gjerne ingen benytter seg av.

– Poenget er å skape de gode bomiljøene for de som bor der og at utearealene i større grad vil bli benyttet, og da er erkjennelsen etter Malmø at vi må legge det opp på en annen måte enn vi først hadde tenkt.

Halvparten igjen å bygge

I Malmø er Västra Hamnen langt fra ferdig. Så langt har de bygget i 18 år. Fortsatt er omtrent halvparten igjen.

Nettopp det er et poeng, mener Ilmar Reepalu, at byggeperioden strekkers seg over lang tid, for å unngå at alt blir bygget i samme stil. Av samme grunn forsøker kommunen å unngå at ett foretak bygger ut et for stort område alene.

– Vi har gjerne 8-10 foretak per område for å få variasjon.

WORK IN PROGRESS: De første husene i Västra hamnen sto ferdig i 2001. Fortsatt er bare halve arealet i bydelen bygd ut.

– Er det noe du ville gjort annerledes?

– Nei. Dette synes jeg ble veldig bra!

Men en ting angrer sosialdemikratenes sterke mann i Malmø på:

– Her, utenfor de leilighetene der borte planla jeg oppvarmet utendørsbasseng.

Han rakk aldri å sette planene ut i livet før han pensjonerte seg.

– Det synes jeg er synd.

Fornebu

Västra hamnen  

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.