Da flyplassen på Fornebu ble lagt ned, og det ble bestemt å bygge ut område med kontor, boliger og butikker, var det mange i Bærum som hadde store forhåpninger til resultatet.

Nå hadde Bærum muligheten til å etablere et hyggelig og bovennlig område.

Først ble det sagt at det skulle etableres 3.500 boliger på Fornebu. Så kom Fornebubanen på kartet, og vips, økte man antall boliger.

Banen ble, og blir, bare dyrere og dyrere. Man måtte be dagens grunneiere og utbyggere om å delta i finansieringen av banen. Som «betaling» får de nå bygge 11.000-12.000 boliger på området.

Dagens planer viser tettere og mye høyere boligblokker enn først planlagt. Opp til 12 etasjer. Og så tett at beboerne kan se middagstallerkenene til naboen.

Fremdeles bruker kommunen og utbyggerne begrepet Fornebubyen. Men nei, dette blir Fornebu drabantby.

Slik jeg ser det, har ingen klart å planlegge og bygge en by fra grunnen av som fungerer slik vi ser eksisterende byer gjør. Byer må vokse dynamisk.

En «by» med kun mange nye boliger er og blir en drabantby.

I en kort periode hadde vi ferge fra Sjøflyhavna til Oslo sentrum. Hvorfor ble denne lagt ned?

En jevnlig avgang med ferge til for eksempel Lysaker og Oslo kunne fint ha erstattet Fornebubanen. Men det hadde kanskje ikke vært sexy nok for kommunepolitikerne våre?

Da kunne man frigitt store midler til andre formål og beholdt Fornebu som et åpent og godt sted å bo.

Mennesker trenger og liker sol og lys. Særlig i et land som Norge, med kort sommer, er sollys viktig.

Slik planene for Fornebu drabantby foreligger nå, med tett i tett med blokker på 7–12 etasjer, vil sollyset ikke nå ned til bakken i særlig grad. Har planleggerne tenkt på dette?

Må vi gjøre som på Rjukan, montere solspeil?

Eller tenker dere politikere at om vi ikke vil bo i en drabantby, så kan vi jo bare flytte til «hytten på Hafjell eller til Sveits!»

Les også

Fornebyen kan bli turistmål