Skip to main content

Julefilmstjernen

PERMANENT PERMANENT: Langluggen Harald Heide-Steen jr. måtte ta permanent for rollen som narr i "Reisen til Julestjernen". Den ble han ikke kvitt på årevis.
PERMANENT PERMANENT: Langluggen Harald Heide-Steen jr. måtte ta permanent for rollen som narr i "Reisen til Julestjernen". Den ble han ikke kvitt på årevis.

Den saboterte studiene til Hanne Krogh og håret til Harald Heide-Steen jr. Selv var "Reisen til Julestjernen" på nippet til å bli kansellert av værgudene.

Fra og med 2. desember kan norske barn igjen følge den hjertegode Sonja (Hanne Krogh) i hennes heroiske bestrebelser på å få Julestjernen til å lyse over landet.

Filmen er opp gjennom årene blitt en kjær juletradisjon for svært mange – slik teateroppsetningen var det i generasjoner før den. Men lenge så det stygt ut for hele prosjektet.

– Det kom jo ikke snø! Julen for 30 år siden var filmprodusent Harald Ohrvik en svært frustrert mann. Storprosjektet "Reisen til Julestjernen" skulle spilles inn like over nyttår, og manuset krevde snø, mye snø. Men nissen tok på ingen måte hensyn til Ohrviks ønske om en hvit jul.

– Det var ikke et fnugg i sikte, minnes Ohrvik.

– Vi kjørte inn billass på billass som vi dumpet ved Akershus festning. Og så sendte vi folk for opptak på Tynset, Røros, Norefjell og jeg vet ikke hvor.

I dag husker Ohrvik innspillingen

– Det er fantastisk at filmen også i år skal opp på kino og at den fremdeles sees av så mange. Utrolig gøy at vi fikk det til!

De fikk det til, ja. 3. desember 1976 hadde filmen premiere på Klingenberg kino i Oslo med en vaskeekte prinsesse, femårige Märtha-Louise, som æresgjest i salen.

Det var ingen tilfeldighet at filmen ble en kinogjenganger i adventstiden. Snarere var det en god forretningsidé, forteller filmens manusforfatter Axel Helgeland.

– Norsk Film A/S ville ha en film de kunne tjene penger på. Og man hadde jo sett hvordan teaterversjonen av "Reisen til Julestjernen" gikk godt år etter år på Nationaltheatret. Noen tenkte at det burde la seg gjøre på kino også. En ting var å filmatisere et teaterstykke som allerede var en suksess og en tradisjon. Det virkelige sjakktrekket var derimot måten filmen ble lansert på. Den ble fremstilt i rundt 75 kopier, mer enn ti ganger så mange som normalt for en norsk film på den tiden.

– Den enkelte kino kunne så kjøpe sin helt egen kopi, i stedet for å vente på å få leie den slik det gjøres ellers. Dette gjorde at kinoene hvert år kunne sette opp filmen når de måtte ønske; før, under og etter julehelgen. En juletradisjon var skapt.

– Jeg husker at jeg måtte ta permanent for den rollen, forteller Harald Heide-Steen jr., som spilte Narren i "Reisen til Julestjernen".

– Det var et h****ete å bli kvitt. Jeg fikk det ikke ut av håret på tre år. Alt måtte gro ut igjen, minnes han.

– Samtidig husker jeg også hvor mye moro vi hadde. Regissør Ola Solum var en fantastisk regissør og god venn. Ham glemmer man ikke så lett. Og så var jo Hanne Krogh en usedvanlig vakker ung kvinne.

På midten av 70-tallet

– Jeg prøvde å studere en stund etter filminnspillingene var begynt, men det gikk heller dårlig, fortalte hun studentavisa Universitas mange år senere.

"Reisen til Julestjernen" gjorde at studiene ble lagt på is. Der ligger de visstnok fremdeles. – Jeg hadde jo i mange år fra tidlig på 50-tallet spilt den slemme greven i teaterversjonen. Da hendte det jeg fikk snøballer i nakken på vei hjem fra teatret, forteller Høvik-mannen Knut Risan som spiller kongen i filmversjonen.

– Det er gjerne mer spennende med slemme roller. Men nå har jeg selv fem barnebarn og da er det jo stas å være snill konge, synes Risan, som du også kan høre hver eneste jul som fortelleren i "Tre nøtter for Askepott".

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.