Waldemar Garntangen skriver i Budstikka 5. september og gjør et forsøk på å skyve skylden for boligprisene og ekskluderingen av ungdom fra å kjøpe egen bolig over på venstresiden.

Det er uklart hvor Garntangen vil i innlegget sitt, men vi tror ikke det er venstresiden han skal rette fingeren mot.

Det er nemlig vanskelig for oss å se åssen venstresiden har skyld at Garntangen ikke kan flytte hjem til Asker, når det tross alt er hans eget parti som har styrt kommunen de siste 70 årene.

28. april 2022 skrev huseierne.no at Asker hadde de høyeste byggesaksgebyrene i landet. Det er det ingen andre enn Høyre som har skyld i.

Boligprisene er skyhøye, og det blir bare vanskeligere for nyetablerte unge å få seg boliglån.

De dystre tallene i sykepleierindeksen for Asker skyldes ikke mangel på skattefradrag, men mangel på en sosial boligpolitikk i kommunen vår.

Les også

– Boligmarkedet er blitt enda mindre tilgjengelig for folk med vanlige inntekter

Løsningen er ikke mer skattefradrag for de som har penger til overs; løsningen er å regulere boligmarkedet.

Hvis det er som Garntangen sier – at drømmen er å «eie vårt eget private domisil» – bør vi sette inn politiske krefter for å påse at boligmarkedet tjener nettopp dette formålet.

Bolig skal være et hjem, ikke et avkastningsprosjekt som spekulanter kan plassere penger i.

Under dagens høye boligpriser og strenge lånebetingelser er bolig god investering – men bare for de som har råd til det. Det hjelper lite at bolig er god investering hvis du ikke har råd til det i første omgang.

Særlig pussig blir det da at Garntangens løsning på boligmarkedsproblemet for unge, er mer skattefradrag til de som har penger.

Faktum er at BSU-skattefradragsordningen er usosial. Ordningen er utformet slik at den kun kommer de som har penger å spare, til fordel. Den insentiverer til sparing, og uten hensyn til økonomisk ulikhet, som tross alt er utslagsgivende når man snakker om unges inngang på boligmarkedet.

Les også

Hvordan sikre rimelige boliger?

Det sier seg selv at for de unge som lever fra lønnsslipp til lønnsslipp og sliter med galopperende leie-, mat- og kollektivpriser, blir det dyrt å bytte mat og drikke mot skattefradrag.

Det er svært stor og økende økonomisk ulikhet i kommunen vår, og dette gjør seg gjeldende også for ungdom.

Problemet med BSU-skattefradragsordningen er ikke at ungdom ikke sparer til bolig – det er at de ikke har penger å spare.

Når det gjelder dokumentavgiften, er Rødt enig med både Garntangen og skatteutvalget i at det må gjøres noe med, men Garntangen har nok ikke lest skatteutvalgets utredning særlig nøye.

Forslaget deres om å fjerne dokumentavgiften forutsetter nemlig at den løpende beskatningen på bolig økes.

Hvis vi skal ta utvalgets forslag til følge, slik Garntangen mener, er det et fint sted å starte med å tilslutte seg flertallet av kommuner i Norge og innføre eiendomsskatt i Asker.

Det er en effektiv og lokal inntektskilde som kan brukes på sosial boligpolitikk, som for eksempel utbygging av en ikke-kommersiell boligsektor og leie-til-eie-modeller.