Når konflikten mellom foreldre fører til brudd og omsorg og samvær med barna skal bestemmes havner rundt 10 prosent av sakene i retten.

Der er det vanlig å ha med seg advokat.

LES OGSÅ: – Det viktigste foreldre har er barna 

Advokat Peder Morset har ingen problemer med å se at jo mindre barnet er, som hovedregel vil det være nærmest tilknytning mellom mor og barn.

– Lovgiver har i Barneloven ikke sagt noe om dette, loven er jo kjønnsnøytral, sier han.

LES OGSÅ: – Skulle brukt tid hos Familievernkontoret

LES OGSÅ: Raske avklaringer ved vold og rus 

Barna ender ofte hos mor

– Er det litt sånn i retten som i fotballmesterskap, at først gjør alle det beste de kan, og så vinner Tyskland, eller mor?

– Satt på spissen, og med mange forbehold, så er svaret ja. Jo yngre barnet er, jo lettere er det for retten å falle ned på at barnets beste er å være hos mor, sier advokat Peder Morset.

Tingrettsdommerne Budstikka intervjuet tidligere i uken mente at det i de prosentvis få sakene som ender med dom ofte er spesielle omstendigheter som betyr mer enn kjønnet på den som får omsorgen.

– I noen saker er det egentlig ingen foreldrekonflikt, men en av dem som lager en konflikt. Da er det sjelden noe å hente på å bruke mer tid på Familievernkontoret, sier advokat Elisabeth Tørresby.

LES OGSÅ: Hver dag møtes et tidligere par i retten for å avklare samvær med felles barn

Staten betaler samvær med tilsyn

Både Morset og Tørresby har svært mange slike saker, og derfor stor erfaring.

– Jeg var forleden i et fjerde saksforberedende rettsmøte i en tingrett der jeg representerer mor. Faren har etter vårt syn liten omsorgskompetanse, og mor hadde stanset samværet. Dommeren ga klare signaler at han ønsket enighet om en samværsordning. Da ble det viktig å få til tryggest mulig rammer rundt samværet. Resultatet ble samvær, støttet med tilsyn via Bufetat, slik at det offentlige betaler, sier Morset.

– Vi bruker gjerne stedet «Myrsnipa» i Oslo eller Drammen for å gjennomføre denne typen samvær. Der er det kompetente folk til stede under samværet, sier Tørresby.

LES OGSÅ: Rettssaker kan bli vonde og dyre

Barnefordeling og omsorg 

Sakkyndige er viktige

Advokatene opplever den sakkyndige psykologens rolle når sakene havner i retten som overveiende positiv.

– Den sakkyndiges bidrag er viktig når barneloven brukes i retten. Retten oppnevner en rådgiver, som følger opp foreldre og barn. Ofte etablerer de tillit hos foreldrene slik at vi klarer å unngå en hovedforhandling med dom. Der vil den tapende part ofte føle seg overkjørt. Da vil heller ikke konfliktnivået dempes, sier Morset.

Han er klar på at i denne typen saker så sier loven at det også er advokatens oppgave å sette barnets beste foran hensynet til egen klient.

– Regelmessig snakker jeg mot klienten i våre møter, sier Morset.

Ulike prosesser

– Har det hendt at du har anbefalt klienten din å ta en ny runde på Familievernkontoret for å bli enig med eksen?

– Vi er pålagt etter loven å jobbe ut fra barnets beste, og det gjør jeg. Da vil det ofte være best om foreldrene klarer å løse dette selv utenom retten, via Familievernkontoret, eller under de «saksforberedende rettsmøtene», sier han.

– Jeg har mange klienter, kvinner, men også noen menn, som er voldsutsatt. Da er tidsaspektet i prosessen viktig. Er det rus, vold eller psykiatri i bildet haster det med å finne løsninger, ofte i retten, sier advokat Elisabeth Tørresby.

Hun venter ikke på at en eventuell straffesak skal være avgjort før omsorgssituasjonen er tatt hånd om.