Elsker matte, kjeder vettet av seg i mattetimene

HET HOBBY: – Når jeg smelter aluminium må ovnen være over 660 grader. Vi driver ikke med sånt på skolen, forklarer Erik Alexander Küchler (11) bøyd over smelteovnen hjemme i hagen i Lommedalen. Femteklassingen er ett av opp mot tusen evnerike grunnskolebarn i Asker og Bærum.

HET HOBBY: – Når jeg smelter aluminium må ovnen være over 660 grader. Vi driver ikke med sånt på skolen, forklarer Erik Alexander Küchler (11) bøyd over smelteovnen hjemme i hagen i Lommedalen. Femteklassingen er ett av opp mot tusen evnerike grunnskolebarn i Asker og Bærum. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Allerede i barnehagen kunne Erik Alexander telle uendelig langt. Nå kjeder 11-åringen vettet av seg i mattetimene.

DEL

– Synes du det lukter brent? Når jeg smelter aluminium, må ovnen være over smeltepunktet på 660 grader. Det er tredje gangen jeg har hatt suksess med smeltingen. Jeg tror jeg har funnet en god metode nå, sier Erik Alexander Bakke Küchler (11) med vernebrillene skjøvet opp i panna og godt grep om arbeidshanskene.

Femteklassingen serverer fakta om smeltepunkt og fremgangsmåter mens han viser vei gjennom stua hjemme i Lommedalen i Bærum. Borte i hans egen krok, ved siden av en datamaskin, godt leselys og en stor samling stein og krystaller, ligger en hel haug aluminiumsfigurer. Sist han var på loppemarked for å kjøpe råvarer – det vil si kasserte ting og tang i aluminium – fikk han kvantumsrabatt.

– Det går med en del, ja. Smelting er så gøy! Jeg holder på med det hjemme, jeg følger en youtuber. Vi driver ikke med sånt på skolen. Mye er interessant der, men når vi gjør sånt jeg kan fra før blir det veldig, veldig kjedelig.

LOVER BEDRING: Vil satse på evnerike elever 

Løste gangetabellen i barnehagen

Erik Alexander elsket høye tall i treåsalderen, og løste den store gangetabellen mens han gikk i barnehagen. I fjor tok han en IQ-test som kvalifiserer til Mensa-medlemskap.

11-åringen er det fagfolk kaller et evnerikt barn. Det vil si at han har spesielt høye intellektuelle evner, kreativ kapasitet og utholdenhet, i likhet med mellom 2–5 prosent av den norske befolkning. Det betyr at det finnes opp mot tusen elever med teoretisk kapasitet langt over det vanlige i grunnskolen i Asker og Bærum.

SPILL OG LEK: Å spille gitar faller lett for Erik Alexander. I likhet med mange andre evnerike barn er han kreativ og oppfinnsom. FOTO: KARL BRAANAAS

SPILL OG LEK: Å spille gitar faller lett for Erik Alexander. I likhet med mange andre evnerike barn er han kreativ og oppfinnsom. FOTO: KARL BRAANAAS

– De evnerike barna er neglisjert og sviktet av norsk skole. Det praktiseres et misforstått likhetsprinsipp i undervisningen vår. Det blir helt feil – vi må ta inn over oss at barn er veldig ulike, sier Ella Cosmovici Idsøe (41), professor i pedagogisk psykologi. Hun er ansatt ved Universitetet i Stavanger, Nasjonalt Senter for Læringsmiljø og Adferdsforskning, men har hjemmekontor på Gullhella i Asker. Idsøe er en av landets fremste forskere på evnerike barn, i fjor mottok hun Mensa-prisen for innsatsen.

FORSKER: Ella Cosmovici Idsøe er en av landets fremste forskere på evnerike barn. FOTO: TRINE JØDAL

FORSKER: Ella Cosmovici Idsøe er en av landets fremste forskere på evnerike barn. FOTO: TRINE JØDAL

Det siste året har hun hjulpet grunnskoler både i Bærum og Asker med å sette evnerike elever på dagsorden. Som de første kommunene i landet har Asker, Bærum og Stavanger testet ut prøveprosjekter for evnerike barn dette skoleåret.

DEBATTINNLEGG FRA EN TIDLIGERE EVNERIK ELEV: Ett steg i riktig retning 

– Lærer ikke å lære

– Mener du det et problem å være for smart?

– Det er jo egentlig en gave, men kan bli en stor belastning. Det er en utbredt misforståelse at de aller flinkeste klarer seg selv. Det finnes en rekke eksempler på lynende intelligente elever som blir skoletapere når de kommer høyere opp i skolesystemet. Når de omsider møter faglige krav, møter de veggen fordi de ikke har lært å lære, sier Idsøe.

Idsøe understreker at evnerike elever er noe annet enn normalt skoleflinke som gjør det bra og passer inn. De evnerike elevene har ofte ferdigheter og adferd som utfordrer skolesystemet. Mange faller utenfor både faglig og sosialt. De har evner som kan være vanskelig å få øye på. Og lett å misforstå.

– Noen barn nekter å gjøre lekser og følger ikke med i timene fordi de synes det er altfor enkelt. De kan bli bråkete og aggressive, sier Idsøe. Hun forteller at mange kan stagnere og miste motivasjonen for skolen. Oppførselen er lett å forveksle med latskap og bølling.

Redd sønnen skal falle utenfor

– Jeg er redd for at Erik Alexander skal bli klassens klovn, en bråkmaker som faller utenfor fordi han tenker annerledes og kjeder seg i timene. Eller at han skal bli en underyter, som ikke har øvd inn arbeidsvaner for å lære, sier Anne Kathrin Bakke (51), mor til Erik Alexander. Hun er glad for at sønnen hennes trives på skolen, at han er en glad gutt med venner og interesse for både friklatring, dataspill og gitar – i tillegg til den sjeldne innsikten i tall og realfag.

HJEMMESKOLE: Erik Alexander lærer mye av mamma Anne Kathrin Bakke ved kjøkkenbordet. FOTO: KARL BRAANAAS

HJEMMESKOLE: Erik Alexander lærer mye av mamma Anne Kathrin Bakke ved kjøkkenbordet. FOTO: KARL BRAANAAS

– Å ha talent for idrett og musikk er noe det norske samfunnet heier frem hos barn. Men å være langt fremme i teori er nesten tabu. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor.

Skolestart ble nedtur

Moren merket en enorm interesse for tall hos Erik Alexander allerede da han var smårolling. Når han la seg om kveldene, ville han snakke om tall. Store tall, gjerne så abstrakte som mulig. Møtet med skolen ble en gedigen nedtur, særlig når han skulle ha yndlingsfaget matte.

– Jeg gledet meg veldig til å begynne på skolen. Men det gikk fort over. Det er hverken læring eller glede i å skrive av fra en bok det samme om og om igjen, sier Erik Alexander.

I tredjeklasse ble det satt inn tiltak slik at han fikk ta pensum for femteklasse. Men ekstramidlene forduftet, og tiltakene forsvant. Dette skoleåret har han regnet det samme pensum som han tok på strak arm for to år siden én gang til.

– Etter hvert sa han at han ikke ville regne mer hjemme fordi det gjorde mattetimene enda mer skuffende, sier Anne Kathrin, som tar opp behovet for større utfordringer på hver eneste utviklingssamtale.

– Lærerne har stor forståelse, det er hverken dem eller nærskolen vår jeg vil kritisere. Problemet er at det ikke finnes system, kunnskap og ressurser til å følge opp Erik Alexander og andre evnerike elever i norsk skole.

BERGTATT: Stein og krystaller er en av Erik Alexanders store lidenskaper. FOTO: KARL BRAANAAS

BERGTATT: Stein og krystaller er en av Erik Alexanders store lidenskaper. FOTO: KARL BRAANAAS

– Vi er lettet og glade

Nå er Anne Kathrin lettet over at blikket rettes mot evnerike elever både lokalt og nasjonalt.

Også andre foreldre med evnerike barn støtter initiativet. «Ett steg i riktig retning», skriver Bjørn E.P. Fredriksen, pressetalsmann i «Lykkelige barn», et nettverk for foreldre med evnerike barn i et innlegg i Budstikka.

– Jeg er glad for at det endelig er håp om at Erik Alexander skal få mer hjelp til å utvikle potensialet sitt på skolen, sier Anne Kathrin, mens hun stolt ser sønnen klatre til topps i familieeika i hagen. Det tar lynkjappe fem sekunder.

Også Erik Alexander er fornøyd. Han var tydelig da skolesjefen i Bærum nylig ba evnerike barn om råd.

– Hva skrev du i brevet til skolesjefen?

– At jeg vil lære mer og ha vanskeligere mattelekser.

Artikkeltags