Om knappe en uke føyer jeg meg til en dyster statistikk. Da blir jeg en av de 16.000 pedagogene som ikke jobber som lærer i skolen lenger.

I løpet av de siste ni årene har jeg ved mange anledninger både skrytt av og stått opp for læreryrket.

Selv om ingen dag på jobb har vært hverken problem- eller stressfri, har jeg alltid følt at jeg har hatt et yrke som gir mening i de unges liv, og som er et betydelig bidrag i det viktige samfunnsmandatet det er å både danne og utdanne fremtidens voksne.

Jeg kan neppe anses som hverken arbeidssky eller å inneha lav arbeidskapasitet. Likevel har jeg ofte lurt på hvordan man veldig ofte kan føle at man henger bakpå og aldri får tid til å levere arbeid med god nok kvalitet.

Man kan forlate jobben med en følelse av å ikke ha rukket å tilby den ene eller andre eleven nok hjelp og støtte, ikke ha levert en godt nok tilpasset undervisningsøkt, eller ikke ha rukket å se gjennom innlevert arbeid og fått gitt en tilbakemelding.

Selv om man bruker kvelder og helger på resterende arbeid, føler man på ingen måte at tiden strekker til.

Selv om man bruker kvelder og helger på resterende arbeid, føler man på ingen måte at tiden strekker til.

Jeg kjenner også til en del lærere som velger å jobbe redusert for å få gjort jobben sin ordentlig og fortsatt føler at det ikke går rundt.

Én av seks lærere i grunnskolen mangler pedagogisk utdanning. Det har dessverre blitt bingo hvilke personer som står i klasserommet til barna våre gjennom grunnskolen.

Les også

En altfor lang barnehagestreik er endelig over

Er de så heldige å få en godt kvalifisert pedagog, eller får de en ufaglært kontaktlærer fordi det rett og slett ikke er nok kvalifiserte lærere å oppdrive?

Det er noen grep som bør tas umiddelbart av politikerne for å beholde de kvalifiserte lærerne i skolen:

1. Bruk midler på å bygge opp og beholde laget rundt elevene og lærerne. Det trengs bibliotekarer, helsesykepleiere, skolepsykologer, sosiallærere, spesialpedagoger og IT-support. Dessverre har dette gått helt i motsatt retning da skolebudsjetter fortsatt kuttes i mange kommuner.

2. Gi skolene høyere budsjett til oppdatert skolemateriell til undervisningen. Det er svært vanskelig og lite inspirerende å undervise etter oppdatert læreplan med gamle lærebøker.

3. Kutt ned på alt unødig dokumentasjonsarbeid. For å nevne noe bruker lærere svært mye av sin tid på dokumentasjon i forkant av elev- og utviklingssamtaler, skriftlig vurderingsarbeid, intern kartlegginger, BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) og PPT-rapporter (pedagogisk-psykologisk tjeneste).

Denne tiden går på bekostning av å planlegge god undervisning og personlig oppfølging av elever.

4. Øk lønna, og statusen vil komme etter. Lærere må få godt nok betalt for en høy, faglig utdanning og for et yrke som krever den profesjonelle multitaskeren på jobb hver eneste dag.

Jeg håper for vårt fremtidige samfunn og våre barns skyld at vi en dag snart får se en bedre utvikling av skolen. Frem til da er jeg redd lærerflukten bare vil fortsette.

Les også

Med en klump i magen inn i 2023