– Mange ungdommer føler at det ikke er godt nok å være på gjennomsnittet. Men alle kan ikke være blant de best presterende. Det er derfor vi har et gjennomsnitt, sier psykolog Anneli Otnes i Asker kommune.

Hun jobber spesielt med forebygging av fravær blant elever. Otnes kjenner ikke til at ungdom faller ut av skolen grunnet høyt faglig press alene. Hun tror likevel det kan være en av flere medvirkende årsaker.

LES OGSÅ: – Akademikerforeldre trykker på

– Det kan settes i sammenheng med at noen føler seg presset til å prestere mer enn det de egentlig makter. Det gir emosjonelt stress. De kan ende med å slutte, i stedet for å prestere, sier Otnes.

Mange arenaer

Hun tror ungdom i Asker og Bærum føler press på mange arenaer. Er man først god på ett område, er det vanskelig for mange å være gjennomsnittlig på andre.

LES OGSÅ: Rekordmange fosser frem i matte

– Jeg er ikke veldig imot det å forsere fag. Det er klart at noen elever har godt av å få muligheten til å ta ut sitt potensial. Men for noen blir det for mye, sier Otnes med henvisning til gårsdagens sak i Budstikka om økning i antall ungdomsskoleelever som tar matte beregnet på elever i den videregående skolen.

– De ungdommene som nærmest er som små voksne på ungdomsskolen, blir trukket frem som veldig flinke og noe alle skal etterstrebe. Ungdom må få lov til å være ungdom, mye viktig læring skjer utenfor det faglige, sier Otnes.

Pedagogikkprofessor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark er derimot positiv til å forsere fag. Ifølge Nordahl viser all forskning at det har god effekt på læringen til elever med gode forutsetninger for å lære.

– Enkelte elever har talenter utenom det vanlige. Hvis skolen ikke legger til rette for det, kan de utvikle problemer, sier han og sikter både til at elevene bøller av ren kjedsomhet, og at de venner seg til å få resultater uten å jobbe for det.

– Men det må være frivillig. Foreldre og skole må ikke presse elever som kanskje ville hatt bedre av å følge normalt nivå, sier Nordahl.

– Hvor lenge beholder de forspranget? Er det noe som varer?

– Ja, de ser ut til å bevare forspranget hvis de jobber godt videre. Dette kan de dra nytte av helt over i arbeidslivet, sier han.

Likheter med idretten

– Forskning viser at det tar 10 år og 10.000 timers trening og øvelse for å nå internasjonalt toppnivå, både innenfor idrett, kunst og akademia, sier Espen Tønnesen, fagansvarlig for utholdenhet på Olympiatoppen.

Han mener det kan være en del overføringsverdi fra idretten til akademiske fag.

– Det viktigste er uansett at de som skal bli gode drives av en indre motivasjon, ikke av press, sier Tønnesen.

– Idrettsutøvere må få utfordringer på det nivået de er og for å få best mulig utvikling over tid, og ikke for å prestere på kort sikt. Det tror jeg også gjelder skoleelever, sier Tønnesen, som har studert hvordan man best utvikler unge utøvere til toppidrettsutøvere.

Resultatene av ulike forskningsprosjekter er ganske entydige: For mye press og systematikk fungerer dårlig, utfordringer tilpasset den enkeltes nivå er viktigere. Og når man når toppnivå varierer fra utøver til utøver og er avhengig av generell modenhetsnivå.

– Mye gjøres i beste mening overfor unge talenter, men virker motsatt av hva vi tror, sier Tønnesen.