Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi kan lese i Budstikka lørdag 7. januar at planutvalget i Bærum rett før jul ba administrasjonen utrede mulighetene for å redusere bebygd areal (BYA) i småhusområdene i Bærum fra 20 til 16 prosent.
Den utredningen har de nå fått, og den skal hastebehandles. Leder i utvalget stiller seg udelt positiv til forslaget. Representantene for de to største partiene uttaler at de behøver litt mer tid for å analysere konsekvensene.
En konsekvens er åpenbar og burde ha vært godt kjent før politikerne bestilte dette oppdraget:
Ytterligere press på eiendomsprisene i Bærum.
For meg er det så åpenbart at jeg må lure på om det ikke bare er en utilsiktet konsekvens, men en målsetting?
Grunnleggende økonomisk teori sier at dersom man reduserer tilgangen til en vare, så stiger prisen. Tilbud og etterspørsel. I de fleste modeller er 20 prosent kapasitetsreduksjon ganske mye, og særlig dersom det er en kritisk, etterspurt vare med begrensede alternativer.
Her reduseres kvadratmeterpotensialet på småhustomtene i Bærum med 20 prosent. Minst 4.500 huseiere blir direkte berørt umiddelbart.
Kommunen påpeker imidlertid at bestemmelsene ikke gjelder nyere reguleringsplaner. Det de ikke nevner i Budstikka, er at det er cirka 300 eldre reguleringsplaner hvor de ikke har rukket å gjennomføre kartlegging av konsekvenser i forkant av saken.
I tillegg er det verd å merke seg at i forslaget går det klart frem at «Kommuneplanforslaget har nå selvstendige bestemmelser som vil gjelde foran reguleringsplaner der det er motstrid».
Da er nok listen lagt med tanke på BYA (bebygd areal) for fremtiden – og for nye reguleringsplaner.
Det er bare å lære seg BYA, Bærum
Man vet derfor ikke hvor store konsekvenser dette forslaget får, hverken på kort eller lang sikt, før man eventuelt beslutter å legge det ut på høring.
En av Bærums største utfordringer er aldrende befolkning. Vi behøver flere unge inn i kommunen de neste årene. Dette er ekstremt viktig – ikke bare for å balansere aldersfordelingen, men kanskje enda mer for å beholde og utvikle vårt sterke, kompetansebaserte og konkurranseutsatte næringsliv.
Ett viktig virkemiddel er at det finnes et godt botilbud til den yngre generasjon, særlig de som skal slå rot og etablere seg med barn og familie, gjerne i småhus.
Tenk hvis man heller snudde helt rundt og utarbeidet en offensiv strategi for generasjonsboliger.
Dette er det så vidt jeg forstår bred politisk enighet om, og mange strategiske tiltak prøver å bygge opp rundt dette. Hvordan slår dette forslaget ut på denne målsettingen?
En annen viktig strategisk utfordring er å få de eldre til å bli i sitt hjem lenger. Jeg vil tro at generasjonsboliger kan være et viktig virkemiddel.
Næringsrådsleder: – Planutvalget er nærmest planløst
Da er det fint å kunne bygge litt på sitt eget hus og overlate hoveddelen til de yngre. Hvis bare 5 prosent av disse direkte berørte huseierne vurderte generasjonsbolig, så vil det utgjøre et potensial for 225 nye leiligheter. Smak på det tallet i forhold til det totale antall omsorgsboliger med service i Bærum i kommunal regi: 409 (ifølge kommunens hjemmesider).
Tenk hvis man heller snudde helt rundt og utarbeidet en offensiv strategi for generasjonsboliger. Eller er det kanskje i seneste laget nå?
Artikkelen i Budstikka avsluttes med at leder av planutvalget hevder at dette tiltaket vil gi tusenvis av huseiere i Bærum større forutsigbarhet og trygghet.
Om han da mener at husene deres kommer til å bli enda mer verdifulle, så er jeg enig. Om det er trygghet for en klok boligpolitikk som løser kommunes utfordringer – og som er godt nok utredet og står seg over tid, er jeg mer usikker på.
