Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Asker Rødt ved Bård Kjetil Dahl går 12. november under overskriften «Asker er verstingkommunen i å sørge for boliger til de få» ut med frontalangrep på Høyres boligstrategi i Asker.
Løsningen ifølge Dahl er en boligsektor utenfor markedet.
Dahl nevner sykepleierindeks, økende kvadratmeterpriser, flere i fattigdom og enorme mengder matjord ødelagt på Høn-Landås.
Arealplan for Oslo og Akershus vektla sterkere fortetting langs knutepunkter som tog- og busstasjoner. I 2018 vedtok derfor det gamle kommunestyret i Asker detaljreguleringsplanen for Høn-Landås.
Jordene utgjorde det året hele tre firedeler av de totalt 200 mål dyrket mark som ble omregulert i Asker. I all hovedsak ble resterende omregulert til veiformål.
Markedspris er etter mitt syn det beste kriteriet vi har per i dag.
Hverken før eller senere har Asker omregulert så mye matjord. Høyre har i forslag til nye arealbestemmelser for Asker som nylig har vært på høring, ønsket å stramme inn på muligheten for omregulering av hensyn til jordvern, samfunnssikkerhet og beredskap. Ett mål matjord kan som kjent produsere nok korn til tusen brød.
Boligprisene nesten uendret i oktober
Som kommunestyremedlem er Dahl kjent med et tilleggsnotat utarbeidet av Kommunedirektøren 24. oktober. Som følge av prisøkninger, renteøkninger, økte energipriser og usikkerhet på grunn av Ukraina-krisen, fremmes forslag om 150 millioner kroner budsjetteffektivisering.
Saken kommer til behandling i desember. Prioritet nr. 1 i tilleggsforslaget er å videreføre vekststrategien i tråd med målene i kommuneplanen.
Befolkningsveksten i Asker var 1,2 prosent i 2021, og innbyggertallet har ved utgangen av 1. halvår 2022 vokst til 97.129. En fremskrevet tilvekst for 2022 er 1,8 prosent, takket være boligstrategien.
Flere innbyggere betyr økte skatteinntekter, men risikoen er at dagens regjering reduserer offentlige overføringer til kommunen tilsvarende.
Sykepleierindeksen måler hva en person med gjennomsnittlig inntekt har råd til av boliger. Med pågående renteøkninger er det svært vanskelig for en enslig sykepleier å komme inn på boligmarkedet, både i Oslo, Bærum og Asker som opplever sterk befolkningsvekst.
Boligbudsjett og hvor mye lån du kan få som sykepleier, er avgjørende for hva du kan kjøpe av bolig.
Finanstilsynet foreslår innstramminger i Boligforskriften som betyr at folk skal kunne låne mindre til bolig enn i dag ved at grensen for gjeld reduseres.
Med bankenes sikkerhetsmargin på 5 prosent må en kunde klare å betjene over 9 prosent i rente.
Hever styringsrenten med 0,25 prosentpoeng
Enkelte aktører hevder at statlige krav må forenkles, kommunene må regulere nok av de boligene som etterspørres og eiendomsbransjen må bygge mer gjennom et offentlig-privat samarbeid. De to siste er innspill som vi kan ta med i den videre boligplanleggingen.
Jeg kan naturlig nok ikke kommentere en boligsektor utenfor markedet, men markedspris er etter mitt syn det beste kriteriet vi har per i dag.
Det får meg til å tenke på en vandrehistorie om en utflyttet askerbøring som solgte reker fra en relativt kostbar båt på Aker Brygge. På spørsmål om ikke disse rekene måtte bli veldig dyre, ble det visstnok uttalt «at markedsprisen er det han i den gamle snekka der nede som setter».
Det blir spennende å se om Rødts valgprogram virkelig kommer med et forslag til en alternativ boligsektor utenfor markedet. Og ikke minst om dette blir en valgseier.
