Julekvelden 2015 hadde Margit Holtet (80) og samboeren sammen, bare de to. Han åpnet barbersettet fra henne. Hun pakket opp lommebok fra ham.

De hadde ennå ikke gått og lagt seg da han plutselig følte seg dårlig. Han tok sin hjertemedisin, men kaldsvettet stadig. Margit ringte 113. Da ambulansen kom, hadde han nesten ikke puls. Knapt et par timer inn i 1. juledag ringte sykehuset hjem til Margit. Nå var det kritisk.

Samboeren døde samme dag.

Først kom sorgen. Så kom engstelsen. Så kom ensomheten.

– Jeg måtte ligge borte, hos barna, i flere dager. Mange liker å være alene, men ikke jeg. Det er rart med det selskapet. Det er en trygghet. Hvis den ene har det dårlig, kan den trøste den andre.

LES OGSÅ: "VIP-venner" på videregående blir forskning

Satte inn en annonse

Sin første mann traff hun som tenåring, gjennom en annonse i bladet Romantikk. Han døde av kreft etter 45 års ekteskap. Den neste traff hun også i en brevklubb, og de fikk 11 år med sofakos og bilturer før hjertet hans ga etter.

Det ble vår.

Det var tid for å sette inn en ny annonse - denne gangen i Budstikka:

Ensom

Jeg er ei dame som sitter alene, syntes dagen er lang. Søker etter en venn i 70-årene, som har bil. Er fra Hallingdal og bor i Asker. Håper noen svarer meg. Bm. 404.

Tabubelagt å være alene

Å være så ærlig som Margit, det er ikke lett.

Ensomhet blant eldre

  • En spørreundersøkelse eldre i Bærum ble utført vinteren 2013, av Respons analyse på vegne av Bærum kommune.
  • 502 personer i alderen 67 til 93 svarte på spørsmålet: Hvordan vil du selv beskrive din hverdag når det gjelder din deltagelse i sosiale fellesskap?
  • 77 prosent oppgir «ikke ensom i det hele tatt.»
  • 5 prosent oppgir «stort sett ensom».
  • Det er flest (13 prosent) av dem som svarer «stort sett ensom» i aldersgruppen 80 år eller eldre. Her er også 22 prosent «ensom en gang i blant.»
  • Det er litt flere kvinner enn menn som oppgir å være ensomme stort sett.
  • Det er litt flere fra Bærum vest enn øst som oppgir å være stort sett ensomme.
  • I hele befolkningen er opplevelsen av ensomhet slett ikke forbeholdt de eldre - forekomsten former en u-kurve, med flest blant de eldste og de yngste.

Kilde: Bærum kommune, SSB

– Ensomhet er så sensitivt at mange forskere har gått over til å måle den indirekte. Man bruker ikke ordet ensom, man stiller konkrete spørsmål om nettverk og nære relasjoner, forklarer forsker Thomas Hansen på Velferdsforskningssinstituttet Nova.

Vinteren 2013 gjennomførte Respons analyse en spørreundersøkelse for Bærum kommune. 502 personer i alder fra 67 til 93 år gikk med på å beskrive sin deltagelse i sosiale fellesskap. 77 prosent føler seg ikke ensomme i det hele tatt. 16 prosent oppgir at de føler seg ensomme en gang i blant. 5 prosent forteller at de stort sett er ensomme. Dette gjelder i størst grad de eldste: 13 prosent i aldersgruppen 80 og over - litt flere kvinner enn menn.

LES OGSÅ: Ensomhet for eldre i Asker

Mest blant de aller eldste

Tallene bekrefter forskning som Thomas Hansen kjenner til: Ensomhet rammer særlig i den sene alderdommen. Det er dessuten grunn til å tro at fenomenet er underrapportert da mange av de aller eldste og skrøpeligste vil være ute av stand til å intervjues i slike undersøkelser.

– Det er gjerne ikke den friske, golfspillende nyslåtte pensjonisten som rammes. Det er den sene alderdommen som er krevende. Ikke på grunn av alderen i seg selv, men alderens følgesvenner: Helseproblemer og tap av nettverk. Lever du lenge nok, vil du oppleve at venner og partnere faller fra.

– Spesielt kvinner eldes alene, fordi menn lever litt kortere og kvinner ofte gifter seg med en litt eldre mann, sier forsker Hansen.

Det er imidlertid klart at ensomhet er en følelse. Det viser også tallene: Ikke alle som er alene føler seg ensomme. Ikke alle som føler seg ensomme bor alene.

– Ensomhet er en følelse som følger av et opplevd sprik mellom hvordan du ønsker å ha det sosialt, og hvordan du faktisk har det.

- Planlegg for en sosial alderdom

Han tror dessuten det kan være lurt for de yngre eldre å planlegge en sosial alderdom, litt på samme måte som man planlegger for økonomien. Særlig menn som har kona som eneste nære venn.

– Det er en fornuftig strategi å ha flere ben å stå på. Prøv å vedlikeholde et litt større nettverk. Det kan være en investering for både psykisk og fysisk helse. Ensomhet er forbundet med negative konsekvenser for en rekke sykdommer og helsetilstander, kanskje særlig mental helse, men også fysiske problemer. Det er noe med følelsen av isolasjon, håpløshet og tap av mening som virker helseskadelig.

LES OGSÅ: Her er Erna (89) sitt 59. idrettsmerke i boks

Innflytter

Margits barn bor et stykke unna, men støtter henne i helger og lignende, blant annet med handling. Det er hun takknemlig for. Hun har besøksvenn. Hun er ikke isolert, men føler seg likevel ensom i hverdagen.

Som hun skrev i annonsen sin, kommer Margit fra Hallingdal, og har bodd i Asker kun disse siste årene. Sertifikatet tok hun aldri, selv om det gikk fint den ene gangen hun prøvekjørte brorens lyseblå boble. En smertefull leddgikt begrenser ytterligere hennes bevegelsesradius. Hun synes hun er blitt verre siden samboeren døde. Det fysiske «går fælt innpå» henne.

– Jeg skjønner ikke hvordan andre eldre klarer seg, som blir sittende i rullestol.

LES OGSÅ: Gry Olaussen mener dette kan være medisin mot ensomhet på treningssentre

Tankene kverner

En snev av angst har hun også. Et fly med engelske soldater styrtet rett i fjellveggen ved siden av henne da hun var barn, i Nesbyen, under krigen.

Noen ganger lurer hun på om det gjorde noe med nervene hennes.

Eller da moren døde, bare 30 år gammel. Eller kanskje det var da hun mistet et barn bare tre uker gammelt, trolig fra medfødt hjertefeil. Gutten var ikke døpt, og fikk ikke en egen grav, men måtte dele med en fremmed mann.

– Jeg går bare her og tenker. Jeg går med noe i tankene hele tiden. Det er verst her i huset. Det er så tomt.

Trygghetsalarmen hjelper

Om kvelden legger hun seg tidlig.

– Jeg er redd for innbrudd. Da vi var to, var jeg ikke redd.

En natt trodde hun at hun hørte noen som skreik på henne: Margit!

Hun er ikke fremmed for at det kan være mer mellom himmel og jord enn øyet kan se. Men i Asker var det ikke engang spøkelser. Det var bare en rar drøm. Huset var like tomt som kvelden før.

En trygghetsalarm rundt halsen hjelper, men mennesker er bedre.

Savner fellesskapet og bilturene

I stua hjemme står bildet av samboeren fra en tur til Langedrag. Selv har hun hytte på Nesbyen. Bilturene sammen hadde de stor glede av. Det er derfor hun gjerne vil møte en ny venn med bil.

Den første annonsen gikk Asker og Bærum forbi i stillhet. Hun ringte og satte inn en til.

Organisasjonslivet kan hjelpe

Det går an å bygge nye sosiale relasjoner i alderdommen, mener frivillighetskoordinator Heidi Thommessen i Asker kommune.

– Med god funksjonsevne, ville jeg begynt med å melde meg inn i en organisasjon. Hvis man er glad i håndverk, kan Asker husflidslag være et sted å møte andre som er interessert i sånt, både damer og menn.

Det finnes også flere ordninger som kobler besøksvenner: Både Røde kors og menigheter.

Holmen kirke har vært oppe i så mange som 30 besøksvenner, sier Thommessen.

LES OGSÅ: Henter ensomme eldre til VM-fest i Holmenkollen

Trenger ikke være flaut

Har du ikke helt god kjemi med den du møter, vil det være en mellomperson som på en pen måte sier fra at du heller vil prøve noe annet.

– Jeg kjenner til en dame som prøvde et par besøksvenner først, før hun møtte den hun likte best, og som hun stadig møter.

Dette er også en tjeneste pårørende til ensomme kan få hjelp til å sette i gang.

LES OGSÅ: Røde Kors trenger flere frivillige

- Alles ansvar

Thommesen mener også mennesker midt i livet, som selv har plenty med sosial omgang og ingen ensomme i kretsen, kan ta ansvar for samfunnsproblemet ensomhet.

– Asker er et sted hvor de fleste av oss har det veldig bra. Det kan kanskje oppleves som enda litt mer krevende å føle seg utenfor når alle rundt har det bra. Ensomhet er noe vi definerer som en stor utfordring i Asker kommune gjennom vår folkehelseplan. Vi flytter mer enn før. Vi flytter fra familie og venner, flytter etter kjærligheten, og blir gamle på steder hvor vi ikke har nettverk. Da handler det ikke bare om frivillig sektor, kommune og besøkstjenester, men om alle steder hvor vi møter hverandre og er medmennesker. Fellesskapet er noe vi må bygge sammen.

LES OGSÅ: Vår psykiske helse

Bærum kommune planlegger flere kampanjer

I Bærum kommune drømmer prosjektleder Camilla Jørgensen Tho og tjenesteleder Helle Britt Oppedal om et fellesskap hvor det er greit å smile til folk man ikke kjenner.

– Man hilser ikke på andre med mindre man er i marka eller på sjøen, sier Oppedal.

De 5 prosent - i Bærum omtrent 800 personer - som i kommunens undersøkelser oppgir at de føler seg «stort sett ensomme» er målgruppen for en serie kampanjer mot ensomhet som er på trappene i Bærum kommune. Prosjektet heter «Ensomhet blant eldre: Et prosjekt på tvers av tjenester og generasjoner.» Det er et samarbeid mellom kommunen, frivilligsentralen og Røde kors.

Spisevenn, telefonvenn, lyttevenn og "trekk et kort"

– De som føler seg ensomme er ikke mange, og slett ikke bare eldre, men det er alvorlig for dem det gjelder.

Inspirasjonen er den danske Folkebevegelsen mot ensomhet, og den første kampanjen er også kokt etter dansk oppskrift: «Bærum spiser sammen».

Det blir to retter og kaffe til 50 kroner, halv pris, rundt om på Bærums seniorsentre. Poenget er imidlertid ikke besparelsen.

– Maten smaker bedre når man spiser sammen. Det er sosialt å spise, og det er en konkret aktivitet, ikke bare å sitte og snakke. Da blir det lettere både å tørre å invitere, og å tørre å si ja, sier Tho. Prinsippet er det samme som prosjektet prøver ut nå i Bekkestua distrikt: «Spisevenn». Videre finnes en telefontjeneste som heter «Telefonvenn», hvor man kan få noen å skravle med på telefonen. Skoleklasser med barn som lærer å lese kan få en eldre «lyttevenn» med god tid og glede av å være til nytte.

LES OGSÅ: Leter etter «nabovenner» i Asker

Feriene kan føles ekstra lange

Til høsten kan alle som vil «trekke et kort» med utfordringer som skaper glede og fellesskap: Smil til fem personer du ikke kjenner. Bak dobbel porsjon vafler og inviter en nabo.

– Det skal så lite til. Vi skal ikke finne opp kruttet på nytt. Vi vil vekke opp nabokjerringa i Bærum, sier Tho.

Tho og Oppedal minner om at for mange kan ferier og helligdager være spesielt tøffe. I julen er det alltid fokus på ensomhet, men andre ferier er «litt glemt.» Påsken - og sommeren.

– Fridagene, som for veldig mange er de beste, vil for andre vil forsterke følelsen av å være ensom. Mye ligger brakk i feriene, også om sommeren, sier Tho, som minner om at store seniorsentre i Bærum er åpne hele ferien.

LES OGSÅ: Høytider og ensomhet i Asker og Bærum 

Det kommer en konvolutt

Ukene går for Margit Holtet. Hun får hjelp til å finne frem til kommunale sosiale tilbud, og venter nå på plass på dagsenter. De driver visst med både matlaging og - bowling? Det kunne hun ha god lyst til å prøve.

Hun inviterer en nabo på kaffe, og det er hyggelig. Hun faller og slår seg. Dét er ikke hyggelig, men maten på trygghetsavdelingen på Risenga er god, og hun gjør noen bekjentskap. Også er det en ting til: I slutten av mai kom det en konvolutt i posten. Margit sprettet den opp og plukket ut et brev.

– Jeg ble så glad!

- Man skal ikke bare tenke det verste

En mann i 70-årene hadde sett annonsen hennes. Hun inviterte ham på kaffebesøk.

Til en dame hun møtte, betrodde hun seg og fikk forferdelse i retur. At Margit turte! At hun turte å avertere, og at hun turte å invitere en fremmed mann hjem!

Da hun så ham komme opp hagehellene, tenkte hun også for seg selv:

– Han kan jo ha både pistol og kniv. Men skitt heller.

Hun slapp ham inn.

– Og han hadde ikke det. Man skal ikke bare tenke det verste.

Kaffen serverte hun i stuen. Hun satt i treseteren. Han i toseteren. Det var hyggelig. Han hadde også følt på ensomheten.

– Vi satt ikke sammen. Det er jo tidlig fortsatt. Men kanskje en annen gang?