Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
På nyåret leste jeg en artikkel som jeg ikke klarer å få ut av hodet. Det var som om forfatteren snakket til meg. Og ikke bare meg, men alle rundt meg også.
Artikkelen tok for seg hvordan teknologien rundt oss stjeler fokus og gjør at jeg, som før har kunnet lese lange bøker og begi meg ut på tunge fag, har fått en evne til å fokusere som mer minner om det til en flue enn til et voksent menneske.
La ungdomsskolen være mobilfri sone
For jeg har helt mistet evnen til å konsentrere meg om ting – og det syns jeg rett og slett er ganske flaut.
Det verste er at jeg strengt tatt er med på å bidra til at problemet vokser. Som leder av en teknologibedrift elsker jeg å se på mulighetene teknologien kan gi. I vårt tilfelle virker den som et middel for bedre læring, og vi ser daglig hvordan teknologien bidrar til å tilgjengeliggjøre kunnskap for flere.
Samtidig har jeg lenge hatt en murrende tanke om at vi kanskje bruker teknologien feil. For mens vi hele tiden har brukt den for å nettopp tilgjengeliggjøre, så har den kanskje en enda større effekt om vi bruker den til å begrense. At vi heller burde benytte den til å bli bedre!
Det høres så logisk og enkelt ut, men vi gjør det jo ikke. Vi fortsetter bare i det samme ufokuserte sporet.
Digitalt fyrtårn i skolen?
Og det er her jeg skal være den første til å legge meg flat, flat som en pannekake. For akkurat som journalist og artikkelforfatter Ragnhild Laukholm Sandvik, så skammer jeg meg. Jeg skammer meg når jeg leser hennes innsiktsfulle betraktninger og tanker om hvordan livet mitt ser ut – og på hvordan jeg selv legger til rette for folka mine på jobben.
For hva gjør jeg for at mine ansatte skal ha de beste forholdene for utvikling og læring? Gir jeg dem tid og ressurser til å oppdage og oppleve? Lar jeg dem sitte fordypet og konsentrert rundt dagens oppgaver eller egen utvikling?
Nei. Jeg gjør ikke det.
I stedet har jeg gitt dem flere verktøy for å effektivisere og forenkle – stikk motsatt av det jeg egentlig sier at jeg tror på! Og resultatet er nedslående; vi er mer stressa, jobber mindre fokusert og leverer ofte deretter.
Mobilen som forfører og skader
Jeg tror ikke jeg står alene. Det er ikke bare jeg som har sviktet mine ansatte her – jeg tror vi er mange. I motsetning til forfatteren Johann Hari og journalist Ragnhild så kan jeg ikke be mine ansatte om å legge bort telefonen når de kommer på jobb. Ikke kan jeg be dem slå av alle varsler eller skru av PC-en heller, men jeg kan gjøre det lettere for dem å forstå at jeg ønsker at de skal få jobbe konsentrert!
Jeg har helt mistet evnen til å konsentrere meg
Derfor vil jeg:
– be alle skru av Slack to ganger om dagen i 1,5 time av gangen for å jobbe fokusert og uforstyrret.
– unngå å forstyrre mine kolleger med mailer når de har tatt helg eller etter arbeidstid; jeg kan tross alt selv bestemme når mottageren skal få mailene mine!
– ha flest mulig møter uten PC for faktisk å jobbe med og ikke foran hverandre.
– fokusere på hvordan systemene våre utvikles for å kunne begrense tilgang til informasjon like mye som vi tilgjengeliggjør.
Og så vil jeg fortsette å predike at måten vi jobber på og måten vi samhandler på når vi tilnærmer oss læring og kompetanseheving, er langt viktigere enn hvor gøy og effektivt det virker å være.
For mister vi evnen til å konsentrere oss, så mister vi trolig også evnen til å lære. Og hva har vi igjen da?