Skip to main content

Tusen mennesker gikk i tog for å minnes Johanne Zhangjia

Karl Johan var full av mennesker som trosset regnet for å markere sin støtte for Johanne Zhangjia - og avstand fra rasisme og høyreekstremistisk hat. 

Foto: Joakim S. Enger

I regnværet foran Stortinget var det tårer og appeller for å hedre Johanne Zhangjia Ihle-Hansen som ble drept på Eiksmarka.

Onsdag kveld gikk tusen mennesker gjennom Karl Johan for å minne 17 år gamle Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og markere avstand fra rasisme og høyreekstremisme. «Ut med rasisme - inn med hjertet» og «Hat trenger motstand» var blant budskapene på plakatene.

Hovedarrangørene var Utenlandsadoptertes politiske utvalg (UAPU) og Antirasistisk senter. Mer enn 40 andre organisasjoner meldte sin støtte.

– Selv om bakteppet er trist, er det rørende å gå i toget og se denne blandingen av mennesker. Det er folk fra så mange ulike land som holder hender, sier Christina Violeta Thrane Storsve i UAPU.

Andrea Johanna Bratt Mæhlum, styreleder i Adopsjonsforum, mener det er viktig å sette fokus på rasisme mot adopterte i Norge.

– Ofte blir ikke rasisme mot adoptivbarn snakket om i mediene. Det synes jeg dessverre dette drapet viser. Det er et samfunnsproblem, og det er viktig at vi ikke lukker øynene for at det skjer.

Aruna Verdal, Martine von der Lippe, Maria Flor Gjerde og Andrea Johanna Bratt Mæhlum og Øystein Gudim i bakgrunnen. - Det var veldig sterke taler, sa Gjerde etter seremonien. 

Foto: Joakim S. Enger

Sterke taler 

Foran Stortinget holdt åtte forskjellige personer appell. Den første var varaordfører i Oslo, Kamzy Gunaratnam, som selv overlevde terroren på Utøya:

– Kjære Johanne. Jeg har tenkt mye på at du ikke engang var trygg i ditt eget hjem og i din egen seng, sa hun. 

En av Johannes beste venninner, Catarina Annabelle Redisch holdt appell: - Hun føyer seg inn i den alt for lange rekken av mennesker, barn, som er drept på grunn av sin hudfarge her i landet, sa hun.

Foto: Joakim S. Enger

Konferansier Lotte Christiansen sa hun kjente en øyeblikkelig redsel da hun hørte om drapet på Johanne. 

– Det at min opprinnelse fra et asiatisk land kan være en trussel for høyreekstreme i landet vårt. 

Rasistisk motiverte drap

Arrangementet var også til minne om andre som har blitt drept av rasistiske motiver i Norge. 

Det gjelder indiskfødte Arve Beheim Karlsen, Benjamin Hermansen og dem som ble drept 22. juli. Karlsen ble funnet druknet i 1999, og et vitne opplyste at det var blitt ropt «drep negeren» før drapet. 

Etter appellene kunne man sette fra seg led-lyset fra lysmakeringen i et hjerte foran Stortinget. 

Foto: Joakim S. Enger

Hermansen, som hadde en ghanesisk far, ble drept på Holmlia i 2001 av tre gutter som tilhørte en nynazistisk gruppe. Lagmannsretten fant det her klart at årsaken til drapet var hudfargen hans alene. Rim Ruachyahel Ghebremariam var venn av Benjamin Hermansen, og hun holdt appell på minnemarkeringen: 

– Når skal det være nok? At enda et liv skal gå tapt for å vekke vår likegyldige regjering er uforsvarlig. (...) Det som skjedde nå er et nifst ekko fra fortiden. Tiltakene som er satt av regjeringen er for små. Jeg håper vi slipper et nytt fakkeltog i fremtiden.

Kjente seg igjen

Aruna Vagdal ble adoptert fra India da hun var halvannet år og har vokst opp på Stabekk:

– Jeg kjente meg igjen i aggressiviteten i talene. Jeg er lei av tomme ord og løfter fra politikere. De har ikke gjort noe konkret for å bekjempe rasisme. Den eksisterer fortsatt, spesielt i kommentarfelt. Jeg orker ikke lese dem mer, det er helt grusomt.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.