Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
E18-prosjektet startet som et motorveiprosjekt. Så ble det pyntet med diverse tillegg for å fremstå som et kollektivtransportprosjekt, lokalmiljøprosjekt og stedsutviklingsprosjekt.
Nå rives alt som «bare» har nytte for lokalsamfunnet i Bærum av bit for bit, og Bærum sitter igjen med et enormt motorveiprosjekt, skuffede innbyggere og en kjemperegning for å rydde opp igjen på overflaten.
Statens vegvesen bruker brutale midler for å få Bærums politikere til å forstå prioriteringene og maktforholdene i prosjektet.
Det svir. Men mest svir det nok for motorveitilhengerne å måtte erkjenne at det alltid var naivt å tro at staten, fylkeskommunen og gjennomreisende bilister skulle finansiere stedsutvikling og bedre leveforhold for Bærums befolkning.
Noe av pyntingen av E18-prosjektet ble gjort i beste mening. Annet for å gjøre prosjektet spiselig for innbyggere og beslutningstagere.
Bussvei og gjennomgående sykkelvei skulle fremme reiser uten bil.
Miljølokk, fredelige bygater på overflaten og leding av trafikk bort fra boligområder skulle redusere trafikkplager for mange bæringer.
Høviktunnelen skulle åpne Høvik sentrum for områdeutvikling med liten trafikkbelastning.
Steg for steg har pynten blitt plukket av prosjektet.
Bussveien er borte. Viktige deler av sykkelveien er skjøvet ut av E18-prosjektet og planlegging, finansiering og gjennomføring av disse er overlatt til Bærum kommune.
Det samme gjelder lokalveisystemet på bakken som kommunen må bygge, mens Statens vegvesen dikterer utformingen.
Om det ikke har vært tydelig før, er det nå klinkende klart: E18-prosjektet er et motorveiprosjekt.
E18-sjefen ble grillet: – Her kortslutter du den ene prosessen etter den andre
Statens vegvesen tolker mandatet fra Stortinget til å skulle bygge mest mulig vei innenfor en fast kostnadsramme, og de har helt sikkert departementets støtte for sin tolkning.
«Pynten» som bare har betydning for samfunnsutviklingen eller livskvaliteten i Bærum, kan regnes som en reserve i prosjektet og plukkes bort for å spare penger.
Nå blir det en kamp for å redde stumpene av et dårlig prosjekt.
Bærum er formelt sett reguleringsmyndighet for prosjektet, men i praksis er vi underlagt statlig styring i denne saken.
Statens vegvesen bestiller med stor ro løsninger fra entreprenører som er i strid med vedtatte reguleringsplaner og tvinger i praksis Bærums politikere til å danse etter deres pipe.
Nå blir det en kamp for å redde stumpene av et dårlig prosjekt.
Strandlokket er trolig tapt. Gjønnestunnelen er i fare, men kan kanskje reddes sammen med en akseptabel løsning for kollektivterminalen på Lysaker.
I tillegg er neste etappe med tunnel under Sandvika satt helt nederst på Statens vegvesens prioriteringsliste i neste nasjonale transportplan.
Det er fristende for MDG å si «hva var det vi sa?», men vi velger å se fremover og fortsetter å kjempe for å bevare de delene av prosjektet som har størst verdi for Bærums befolkning.
Venter du på ny E18? Nå er det mulig du må vente enda lenger
Bærum under et rått E18-press
