Skip to main content

Sindre (46) er «far» til over 75 ugler

Påsken er høytid for ugle-klekking, også i Asker og Bærum. Denne lille kattugleungen er foreviget i Asker.

Påsken er høytid for ugle-klekking, også i Asker og Bærum. Denne lille kattugleungen er foreviget i Asker.

Foto: Sindre Kinnerød

Ugler strømmer til for å legge egg i kassene som fotograf og ugleelsker Sindre Kinnerød har snekret spesielt for dem. Nå er det høytid for klekking.

En hel haug spesialkonstruerte uglekasser har Sindre Kinnerød (46) satt ut rundt om i Asker og Bærum.

– Ugler har kommet og lagt egg i alle sammen, forteller Kinnerød begeistret.

Det er kattugler som de siste årene har bodd i kassene til fotografen og trebarnsfaren fra Nesbru. 

Spektakulære motiv av unger som flakser og foreldre som vokter ved uglekassene er foreviget av Kinnerød.

– Å ta bilder av natur og friluftsliv er både jobb og hobby for meg. Det er min lidenskap, sier Kinnerød, som er fotograf og eier av produksjonsselskapet Flash studio, som holder til i Sandvika. 

Fotograf Sindre Kinnerød fra Nesbru har naturen som jobb og hobby. På fritiden ser han særlig etter ugler.

Fotograf Sindre Kinnerød fra Nesbru har naturen som jobb og hobby. På fritiden ser han særlig etter ugler.

Foto: Mathias Kinnerød

Fotokarrieren startet ut på eventyr i nærskogen på Nesbru, der han vokste opp og fremdeles bor sammen med samboer og tre barn. 

Å møte en ugle er en stor naturopplevelse
Sindre Kinnerød

Siden har det blitt mye utetid på Sindre. Han har blant annet vært med på store, prisbelønnede dokumentarer som «Alene på Everest» og «Oppdrag Nord-Norge» i arbeidstiden. Han vært med på å filme «71 grader nord» og «Finnmarksløpet». Nå står «Helt Harald» og «Truls ala Hellstrøm» for tur.

På fritiden koser trebarnsfaren seg med ugler.

– Jeg har en fetisj på ugler. Ugla er prikken over i-en, sier fotografen.

Kattuglemor flyr over hodene til innbyggerne på Nesbru, der fotograf Sindre Kinnerød bor.

Kattuglemor flyr over hodene til innbyggerne på Nesbru, der fotograf Sindre Kinnerød bor.

Foto: Sindre Kinnerød

Han mener ugla er en av de vanskeligste fuglene å få øye på, selv om de egentlig er rundt oss her vi bor. Fjærene går ofte i ett med naturen. Mange av uglene er aktive på natten og gjemmer seg på dagen.

– Ugla er for meg eksotisk og sjelden. Jeg har alltid tenkt at det er noe mystisk ved den, sier Kinnerød.

Ideen til å sette opp uglekasser fikk han sammen med noen kamerater for femten år siden.

De visste det var kattugler i nærområdet, men at bestanden var på vei ned. Det ville de gjøre noe med.

– De fleste ugler prøver å finne et sted med hulrom. De vil legge egg et trygt, men oversiktlig sted, der det er lett tilgang på mat. Å henge ut kasser der de kunne ruge uforstyrret ble vårt bidrag, forteller Kinnerød.

En kattugle nyter kveldens siste sol i sitt lille skjul i Asker.

En kattugle nyter kveldens siste sol i sitt lille skjul i Asker.

Foto: Sindre Kinnerød

I løpet av et par år var det ugler i alle de seks pilotkassene.

46-åringen beskriver byggverkene som store fuglekasser. De er rundt 50 cm høye, 20 cm dype, snekret sammen av vanlige planker med papp til tak. Inni legges sagflis, mose og gress.

De første uglene kommer for å legge egg i februar-mars, hvis det er et ekstra lunt og solfylt sted. De siste legger egg halvannen måned senere. Rugetiden er på rundt 30 dager. 

På denne tiden følger Kinnerød ekstra godt med. Særlig ved kasser der han vet at det er egg.

Når ungene er rundt 30 dager gamle, lokker moren ungene ut. Ungene flakser ned på bakken for å lære å fly og jakte, forteller ugle-entusiasten. Da er de sårbare for mår, rev og hund.

– Uglene er store og nokså klossete flygere i starten. Det hender jeg har med barna mine ut i denne perioden. Vi løfter ugleungene opp i trærne hvis de ikke kommer seg opp fra bakken selv, sier Kinnerød.

Mathias Kinnerød har helt siden han var liten vært med pappa Sindre på tur for å hjelpe kattugleunger opp fra bakken – og opp i grenene, så de skal være mindre utsatt for farer på bakken.

Mathias Kinnerød har helt siden han var liten vært med pappa Sindre på tur for å hjelpe kattugleunger opp fra bakken – og opp i grenene, så de skal være mindre utsatt for farer på bakken. 

Foto: Sindre Kinnerød

En kattugleunge rett etter den har hoppet ut av kassa si på Nesbru.

En kattugleunge rett etter den har hoppet ut av kassa si på Nesbru.

Foto: Sindre Kinnerød

– Hvor mange ugler har du vært «far» for i uglekassene dine?

– Jeg har ikke nøyaktig telling, men det er i alle fall over 75 ugleunger som er klekket i kassene mine. Det er stas å vite at det er blitt noen flere ugler etter at jeg har satt opp kasser, sier Kinnerød. 

Han gleder seg over tegn på at uglebestanden endelig er på vei opp etter at den har vært nede i mange år.

En kattugleunge hopper nede på bakken i Bærum. Ungene er klossete flygere i starten.

En kattugleunge hopper nede på bakken i Bærum. Ungene er klossete flygere i starten.

Foto: Sindre Kinnerød

– Å møte en ugle er en stor naturopplevelse. Det bruker jeg som argument overfor barna mine. De blir gjerne med ut for å rense kassene tidlig på høsten, det blir jo skit inn i kassene når uglene tar inn mus og frosk for å fôre ungene. Det synes barna er spennende.

– Hvor liker ugler å være?

– Du kan se dem i urbane skogsområder, gjerne i blandingsskog. De finnes også i parker og ved stier. Jeg har opplevd at de har lagt egg i nærheten av der jeg bor.

– Hva bør vanlige turgåere gjøre hvis vi vil se ugler?

– Du bør gå ut på kvelden, da er ugla mest aktiv. Du bør gå etter lyden, ugler er lettere å høre enn å se. Du hører ikke ugla, du hører andre fugler som varsler. Skjærene skriker. Andre fugler er livredde for ugla, den er jo en råtass av en rovfugl, sier Kinnerød.

Han forklarer at du også kan se etter «gulpeboller» på bakken. Det er små, grå klumper, som består av hår, pels og små hvite ben. 

– Ugla gulper opp når den har fordøyet byttet sitt. Ser du sånne baller, er det bare å løfte hodet og se opp, sier Sindre Kinnerød.

En haukugle nyter skumringen i Lommedalen.

En haukugle nyter skumringen i Lommedalen.

Foto: Sindre Kinnerød

For ham er uglene blitt ekstra viktige i år.

– Naturen har funket som terapi hele livet for meg. Det er den eneste måten jeg klarer å legge vekk kjipe ting som jeg har hengende over meg. Nå som det er så mye triste nyheter i verden trenger vi mer enn noen gang å være ute og koble av med befriende enkle gleder. 

En haukugle prøver å gjemme seg bak toppen av en gran i Lommedalen.

En haukugle prøver å gjemme seg bak toppen av en gran i Lommedalen.

Foto: Sindre Kinnerød

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.