Observasjoner av ulven i over en uke – derfor skal den skytes

Sigurd Bakken, rådgiver hos Statsforvalteren i Oslo og Viken, forteller at de tirsdag i forrige uke begynte å få inn tips om at en ulv beveget seg på Hurum.

– Observasjonene ble ikke dokumentert. Men tirsdag kveld fikk vi inn bedre bilder, og Statens naturoppsyn fikk dokumentert observasjonene som antatt sikkert ulv. Dokumentasjon er viktig for å forsikre oss om at det er ulv det blir gitt skadefelling på, sier Bakken. 

– Går fort til beiteslipp

Bakken forteller at skadepotensialet i Finnemarka og Vestmarka er stort når dyrene slippes på utmarksbeite. 

– Det går fort til beiteslipp nå. På grunn av skadepotensialet valgte vi derfor å gi fellingstillatelse.

Han forklarer at beitedyrene skal prioriteres, og terskelen for å gi skadefelling skal være lavere, utenfor ulvesonen.

I kartet under kan du se hvor ulvesonen i Norge går. I gamle Asker kommune har ulven lov til å ferdes, men ikke i de tidligere kommunene Røyken og Hurum.

– Ekstrem gevær-politikk

Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet, blir opprørt når han hører om fellingstillatelsen.

– Ulven er en del av den norske fauna og rødlista som kritisk truet. Det er en ekstrem gevær-politikk vi bedriver på ulv og andre rovdyr. Det er en helt horribel måte å forvalte natur på, når de skal skyte en ulv som hypotetisk kan ta sau flere mil unna, om noen uker, sier han.

– Dette er så langt fra moderne og økologisk naturforvaltning man kan komme. Som biolog blir jeg veldig sjokkert over tankegangen til Statsforvalteren.

– Absurd naturforvaltning

Håpnes mener at situasjonen ville vært en annen, dersom ulven først hadde tatt sau.

– Da er det en akutt pågående skadesituasjon. Da kan vi akseptere skyting. At ulven skytes fordi den kanskje kan dra et annet sted og kanskje ta sau i fremtiden er en fullstendig absurd naturforvaltning. Jeg finner nesten ikke ord.

Håpnes påpeker at ulven kan gå mange mil i døgnet, og at den like gjerne kan vandre til Dokka eller Telemark, som Finnemarka.

Han forklarer videre at ulver utenfor ulvesonen ofte er på streif for å finne en make og danne et eget revir.

– Finner den ikke det på sin ferd vestover, vil den etter hvert snu og gå tilbake til sitt kjerneområde: ulvesonen her i Norge eller øst i Sverige. Dette er den naturlige adferden til ulven.

Jobber med vedtak

Bakken forteller at de nå jobber med å vedta en skriftlig fellingstillatelse.

– Når det er snakk om skadefelling kan vi gi en muntlig tillatelse først, for å kunne iverksette fellingen fort. Når ulven ikke kan spores på snø, er vi avhengig av ferske spor, forteller han.