Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Sommeren er for de fleste av oss tid for refleksjon og samvær med de vi er glad i. For min del betyr også sommer tid for å lese. Jeg leser alt fra bøker jeg har lengtet etter til rapporter eller artikler med samfunnsaktuelle ting.
I solen en dag i sommer leste jeg OECDs analyse av lifehappiness og forsøkte å sette mine egne observasjoner og meninger inn til tallene fra OECD. Dessverre fikk jeg også her bekreftet at til tross for at vi har det utrolig bra i Norge, så utvikler vi oss ikke i riktig retning.
Hvorfor gjorde jeg det, undrer du kanskje? Det er fordi jeg over lengre tid har bekymret meg over en fallende trend i engasjement.
Jeg har vært aktiv lokal politiker i snart 12 år, men ser at vi aldri har hatt større utfordringer med å få kandidater som vil være med i politikken.
Jeg har rukket opp hånden i idretten og frivilligheten, og når jeg ser meg rundt i disse forumene, ser jeg at jeg som har fylt 60 år, drar ned aldersgjennomsnittet.
For all del, jeg skal være aktiv lenge, men hvor er de som skal komme etter meg?
Så ser jeg meg rundt når jeg tar toget til jobben og ser mennesker som ser ned i sin skjerm. Øyekontakt og et hyggelig hodenikk er så godt som ikke eksisterende på togstasjonen.
Når jeg selv ser ned i min skjerm, så ser jeg ikke gjenkjennende blikk. Vi vet nå at etter Facebook og andre introduserte likes, har lykkefølelsen vært dalende. Og jeg kjenner at jeg blir forbannet og oppgitt.
Hvorfor har vi latt sosiale medier ta bort den tiden vi har til å engasjere oss i andre? Hvorfor synes jeg selv det er viktigere å scrolle gjennom de siste bilder enn å se meg rundt på stasjonen og se hvordan mennesker rundt meg har det?
Jeg tenker tilbake på alle bekreftelser jeg har fått og får ved å engasjere meg. Hvor mye positiv energi og lykke det gir meg, hver eneste gang.
Enten det har vært å steke vafler på loppemarkeder, sitte lange kvelder i kommunestyret og diskutere saker med stor variasjon i innhold eller bare si hei til en hyggelig pendlervenn på stasjonen.
Derfor er min oppfordring til deg: Bruk sommeren til å tenke på hva du vil engasjere deg i denne høsten. Rekk opp hånden, si ja takk til oppgaver og tenk at den beste lykke du kan ha det er å gjøre andre glad.
