Skip to main content

– Vi er helt avhengige av frivillige

FRIVILLIGHJELP: Bosettings- og aktivitetsansvarlig Maimuna Sey (t.v.) ved Dikemark Asylmottak går gjennom haugene av brukte klær og leker som er kommet inn til mottaket de siste dagene.– Det har kommet så masse. Jeg får helt ståpels av å tenke på det, sier hun. Monica Solheim har kjørt hele veien fra Nittedal for å hjelpe til med å sortere.

I en av de rikeste kommunene i et av verdens rikeste land er asylmottaket avhengig av hjelp fra frivillige for å gå rundt.

Dikemark onsdag 9. september: En dame med pudderrosa genser og matchende rosa tøysko og leppestift kommer spaserende inn til det statlige asylmottaket på Dikemark, som drives av Norsk Folkehjelp.

Etter en forespørsel på Facebook-gruppen «Refugees Welcome to Asker og Bærum», som har fått over 2.100 følgere på ti dager, har hjelpen kommet i søppelsekker og Ikea-poser. En rosa sykkel med perler på eikene og prinsessetrykk på en liten kurv på styret, hviler mot en gulgusten vegg i kjelleren på mottaket. Ved siden av står en drøss med annet barneutstyr. Pent brukt alt sammen.

– Jeg har ikke sovet i natt, for jeg var oppe og bakte kanelboller, sier Randi Stangeland (74) fra Bjerkås i Asker.

Sorterer mengder av klær

Kanelbollene ligger fremdeles i bilen sammen med en sekk full av kleshengere hun har hentet fra Hennes & Mauritz på Holmen.

– Jeg klarer ikke lenger å bare sitte å ikke gjøre noe. Med denne dugnadsånden som har våknet i folk skjønner man at man ikke må gjøre alt alene, sier Randi.

Etter å ha inspisert det provisoriske kleslageret, sender hun mannen sin inn i kjelleren på mottaket.

– Kan ikke du se hvordan vi kan finne en løsning på dette? Klærne må komme opp i høyden og vi må kunne henge de opp for at man skal kunne se de skikkelig.

 

Et titalls andre damer har også kommet til Dikemark i dag for å sortere de enorme mengdene av klær og utstyr som er kommet inn.

– Det var ikke behov for hverken mer klær eller annen hjelp på mottaket i Lillestrøm, derfor kom jeg hit, sier Monica Solheim som har kjørt hele veien fra Nittedal for å hjelpe til.

LES OGSÅ: Slik kan du hjelpe flyktningene  

Skitne toaletter

Spirene på de kjente Jugend-bygningene på Dikemark fra tidlig på 1900-tallet, rager over trærne. Dikemark psykiatriske sykehus behandler fremdeles de aller sykeste pasientene her, men de to øverste bygningene, «Furuli» og «Bjerget», er tildelt asylsøkerne som kommer til Asker.

 

NØKTERNT: Driftskostnadene til Dikemark Asylmottak, som huser 180 asylsøkere fordelt på to bygninger, er på 9 millioner kroner. FOTO: KARL BRAANAAS

Bygningsmassen skriker etter omsorg, men er helt i tråd med statlige føringer på at asylmottakene i Norge skal være nøkterne. I identiske sykehuskorridorer kan man lukte seg frem til skitne toaletter uten toalettpapir, såpe eller noe til å tørke fingrene med. Felleskjøkkenene er blottet for kasseroller, bestikk og tallerkener. Slikt må beboerne selv sørge for.

I 2013 slo kommuneoverlegen alarm om muggstank og manglende renhold ved mottaket. Forbedringer ble gjort, likevel har det kommet flere reaksjoner fra folk som har besøkt mottaket.

– Hvorfor er det ikke gardiner i vinduene, men stoffer stiftet opp, hvorfor er det søppel og skitt slengt overalt og alle sitter passive?

Det skriver en av medlemmene på Facebook-siden «Refugees Welcome to Asker og Bærum». etter sitt møte med Dikemark asylmottak.

Nøktern drift

Nøkternt innebærer at driftskostnadene til mottaket, som nå huser 180 asylsøkere fordelt på to bygninger, er på 9 millioner kroner i året.

- Mottakstilbudet er ment å være midlertidig oppholdssted for personer som skal enten bosettes eller returnere. Standarden skal være nøktern fordi oppholdet er ment å være kortvarig. Mottakenes standarden har også en sammenheng med de rammene som er gitt oss av Justis- og beredskapsdepartementet (JBD), forklarer Vibeke Schem i UDI.

Pengene skal rekke til lønninger for åtte ansatte, nødvendig vedlikehold, vaktmestertjeneste og basisbehovene til beboerne.

– Vi er helt avhengige av frivillige for at dette skal gå rundt, sier mottaksleder Arne Adolfsen.

En enslig asylsøker på ordinærmottak som selv må sørge for kost, får utbetalt 2.920 kroner i måneden. Det utgjør 35.000 kroner i året. (se faktaboks på neste side)

Med unntak av en og annen smarttelefon har mange av dem som kommer til Norge ikke annet enn det de har stått og gått i på reisen fra hjemlandet sitt.

Til sammenligning er minstesatsen til en minstepensjonist ifølge Nav på 15.000 kroner i måneden.

Fakta om asylsøkere  

Minsket utbetalinger

I januar sørget Erna og Siv, med et flertall i Stortinget, om å minske utbetalingene til asylsøkere med ti prosent. Da så mottaksleder Arne seg nødt til å be lokale matbutikker om hjelp – pengene til beboerne strakk ikke til.

– Politikerne prøver å refusere godene i håp om at det skal redusere antallet asylsøkere. Men der har vi tall på at det ikke hjelper. Jeg mener at an ikke driver politikk på mennesker i nød, sier han.

GRATIS MAT: Johannes Antonsen, frivillig i Norsk Folkehjelp, og mottaksleder Arne Adolfsen ved Dikemark statlige asylmottak, ser gjennom maten de har fått fra Kiwi i Heggedal.

I dag får mottaket mat fra Kiwi i Heggedal tre ganger i uken. Det er mat som går ut på dato om én til to dager.

Med et tannløst smil og et lite skaut på hodet går Massoumi Hussaini (60) fra Afghanistan bort til Randi med kanelbollene. Den lille damen har bodd på mottaket i over et år, men har ennå ikke fått svar på om hun får bli i Norge eller ikke.

– Kommune. Gi meg kommune. Hun knytter den ene neven og holder den opp som en telefon mot øret, nikker og peker på seg selv med den andre hånden. Hun gjentar like smilende det hele om igjen foran den neste frivillige hun møter. Når hun har vært rundt hos alle, forsvinner hun bak et hushjørne.

Avtagende respons på å åpne hjemmene sine

Totalt var 59,5 millioner mennesker på flukt i 2014, ifølge tall fra Norwegian Refugee Council. (NRC). Norge var et av ytterst få europeiske land som hadde en nedgang i antall asylsøkere i 2014.

Ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI) søkte 11.480 personer asyl i Norge. Av de 10 056 som fikk søknaden sin behandlet, fikk 4.908 innvilget opphold. (kilde: NRC)

I Asker og Bærum kommer de fleste fra Somalia, Eritrea og Syria. Siden 2005 har Asker bosatt 461 flyktninger. I 2016 skulle Asker kommune bosette 65 flyktninger, men har nå åpnet for å bosette 87. I tillegg kommer de familiegjenforente. I forrige uke ba Asker kommune private om å åpne hjemmene sine for flyktninger.

Så langt har 22 meldt seg.

– Vi snakket nettopp om at responsen har avtatt litt. Likevel synes vi det er veldig positivt med dem som har meldt seg og oppfordrer flere til å gjøre det samme, sier Håvard Røyne i kommunens eiendomsavdeling.

Av totalt 1.545 som har sagt seg villig til å åpne hjemmet sitt for flyktninger gjennom tilfluktshjem.no, er 46 av de fra Asker og Bærum. Tallene på østsiden av Oslofjorden er betydelig høyere.

Lokale uteblir fra asylmottaket

Nabil JUDA (45) fra Palestina serverer gryterett, salat og brød utenfor mottaket på Dikemark. Hver onsdag i snart to år har de arrangert åpen kafé hvor målet er at lokalbefolkningen skal komme å bli kjent med beboerne der. Men så langt har de lokale uteblitt. 

– Jeg tror det aldri har vært noen fra lokalområdet på kafé her hos oss. De som kommer er oftest våre samarbeidspartnere, sier Maimuna Sey, bosettings- og aktivitetsansvarlig.

 

Oppmerksomheten rundt mottaket før det ble etablert, har derimot vært stor.

Da det ble holdt infomøte i forkant av etableringen av transittmottak her i 2008, møtte 100 naboer opp. Flesteparten i sterk protest. De hadde dårlige erfaringer fra da Dikemark ble brukt som transittmottak på 90-tallet. Et flertall av Høyre, Frp og Askers Grønne Venner (nåværende Miljøpartiet De Grønne) stemte nei til opprettelsen av mottaket i kommunestyret. Men beslutningen ble overprøvd av Miljødepartementet og mottaket var et faktum.

– Det er ikke mange asylmottak som har hatt et så godt forhold til naboene sine, stadfestet leder Tove Gilje til Budstikka tre år senere da transittmottaket ble lagt ned. Nå har det vært ordinært mottak på Dikemark i to år.

Søknader og kostnader 

Har bodd hele livet på mottak

Anzal (1 år 3 md.) stavrer seg målrettet fra den ene lukkede døren til den neste i korridoren på den delen av mottaket som huser kvinner og barnefamilier. 

 

Den lille barnestemmen gir en nesten uhyggelig gjenklang i de falmende institusjonsveggene. Hun vet hvor kun skal. Der hvor korridoren svinger, ligger lekerommet. Anzal henger seg i dørklinken, men døren gir ikke etter. Mamma Sado Hussein (20) forteller at rommet kun er åpent noen timer en dag i uken. Det bekrefter mottaksleder Arne.

 

HJERTEROM: Anzal og mamma Sado bor på asylmottaket på Dikemark.

 

– Det er ikke alltid at alle beboerne tar like mye ansvar, og defor har vi sett oss nødt til å begrense åpningstidene.

Tilliten mellom mottaksledelsen og beboerne på Dikemark er til tider utfordrende. Det er mottakslederen smertelig klar over. Hvordan systemet i Norge fungerer er også nytt for de fleste beboerne og dårlig kommunikasjon grunnet språkutfordringer, gjør at det oppstår noen misoppfatninger.

– Vi er pliktet til å hjelpe politiet. Hvis noen skal tvangsendes hjem kan vi ikke hindre de.

 Den lille jenta har levd hele livet sitt på mottak.

– It is difficult, sier moren.

Hun retter på en fargerik hijab som rekker ned til gulvet på rommet hvor hun og datteren bor.

Rommet er langt og smalt, ikke større en åtte kvadrat. Datteren har tilbud om å gå i den åpne barnehagen på Borgen, men Sado føler seg ikke trygg på å ha datteren der. Hun forteller at hvor enn hun går så føler hun seg overvåket og kontrollert.

Sado er en av dem som har fått avslag på asylsøknaden sin. Hun har kun oppholdstillatelse i Norge og får derfor ikke delta på introduksjonskurset for å lære seg norsk. For henne kan oppholdet i Norge bare være midlertidig. Enn så lenge bor hun på Dikemark.

Populært å hjelpe

Telefonen i brystlommen på tweedjakken til mottaksleder Arne, ringer i ett sett. Det har den stort sett gjort de siste ukene. Han har telt 130 telefoner, bare på en dag. E-poster og telefonen til mottaket kommer utenom.

– Jeg rekker ikke over alt, men forsøker så godt jeg kan.

 

FULLT: Kjelleren på Dikemark asylmottak er full av klær, leker og utstyr. Pent brutk alt sammen

Asylmottakene har ikke mer lagringsplass til alle klærne som er kommet inn fra folk som ønsker å hjelpe. Røde Kors har opprettet et hovedlager for innsamlinger på Grini. Nå er det også fullt. Bøsseaksjonen til Røde Kors i Asker og Bærum fikk inn 94.500 kroner på 4 timer forrige lørdag. Givergleden er så stor, at de frivillige organisasjonene sier stopp.

For 2.500 mennesker, bare i sommer, har drømmen om Europa skyllet i land på en turiststrand i Tyrkia.

Så lenge bildene fra den humanitære krisen i Middelhavet fortsatt gir seertall til nyhetskanalene, vil telefonen til Arne fortsette å ringe og folk vil fortsette å gi.

Men en dag reiser tv-teamene hjem. Da er det godt å ha folk som pensjonist Johannes Antonsen fra Smestad.

Han har vært og hentet maten fra Kiwi i Heggedal i dag. Sammen med et knippe av andre frivillige fra Norsk Folkehjelp, hjelper han til med å kjøre beboerne til legen når det treng. Han henter også møbler han har funnet under «gis bort» på finn.no som beboerne kan ha på rommene sine eller til fellesarealene på mottaket.

Det er slik Anzal har fått lekene sine, senga si og kommoden til klærne sine.

– Det er godt å hjelpe og så er dette hyggelige folk, sier han.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.