Fortiden lever på Dikemark

MUSEUMSVOKTER: Wenche Norset Iversen tar imot besøkende hver uke til Dikemark museum, selv har oversykepleieren 40 års erfaring på den psykiatriske institusjonen.

MUSEUMSVOKTER: Wenche Norset Iversen tar imot besøkende hver uke til Dikemark museum, selv har oversykepleieren 40 års erfaring på den psykiatriske institusjonen. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

– Museet kommer til å bite seg fast uansett hvordan Dikemarks fremtid blir, sier Wenche Norset Iversen.

DEL

Les alt innhold på Budstikka.no – 99 kr for to måneder.

LES OGSÅ: – Dikemark er for kjedelig for ungdommen

Selv om Dikemark sykehusområde i dag virker forlatt, lever fortiden der i avdeling Bjørkeli som er overtatt av Dikemark museum.

Museumsvokteren er tidligere psykiatrisk sykepleier og oversykepleier Wenche Norset Iversen (67), selv oppvokst i området.

Første etasje i Bjørkeli er nå fylt til randen av minner fra 110 års historie i norsk psykiatri.

– Dikemark var på mange måter en foregangsinstitusjon i psykiatrien i Norge, men historien er ikke uten stygge pletter, medgir Iversen.

Kristiania kjøpte Dikemark gård i 1898, og i 1905 sto åtte bygg ferdig, mannsavdelingen bestående av fire bygninger speilet de fire bygningene til kvinneavdelingen.

LES MER:

Derfor er denne brakka fredet

Dikemark – en fremtidsmulighet

– Mannssiden var til venstre for hovedporten og kvinnesiden til høyre. Først på 70-tallet ble kjønnssegregeringen opphevet. Vi trodde det skulle bli problematisk, men faktisk ble miljøet bedre, forklarer Iversen,

Selvforsynt

Tilknyttet avdelingene kom et administrasjonsbygg, vaskeri, bakeri, kjøkken, kantine, børstebinderi, slakteri, gartneri, sagbruk og møbelverksted, leilighetsbygg til de ansatte, barnehage, butikk og et posthus. Dikemark gård utviklet seg til å bli Askers største, ikke minst på grunn av pasientenes arbeidsinnsats som deltok i alle deler av driften.

– Alt pasientene trengte var her. Til å begynne med var området vakkert. Her var prangende statuer, blomsterbed i mønster, nyklippet plen og hvite svaner svømmende på dammene.

– Det var til og med pingviner her, legger hun til.

En av legene hadde hatt permisjon og blitt med på hvalfangst. I sørishavet tok han med seg to pingviner. Dette må trolig ha vært på 30-tallet, vi har bildene som beviser det. Dessverre tålte ikke fuglene mer enn en sesong så langt utenfor sine naturlige omgivelser, forklarer Iversen.

LES OGSÅ: Riksantikvaren fant kulturhistorie på Dikemark sykehus

Det er ikke til å komme fra at psykiatrien på tidlige 1900-tallet var brutale saker. De fleste pasienten fikk trukket ut tennene da vitenskapen mente å påvise at sinneforvirringen stammet der ifra. Spyling med varmt og kaldt vann var vanlig for å roe ned pasientene som i tillegg kunne lenkes fast til sengene hvis de ikke roet seg.

– Men lobotomi som var mye brukt ved andre sykehus, ble lite brukt på Dikemark, legger Iversen til.

SE VIDEO: «ET LITE STYKKE DIKEMARK-HISTORIE»:

Men hadde du først kommet innenfor det seks kilometer gjerdet som omkranset sykehus var muligheten til å slippe ut dårlige.

– Det var eksempler på at pasienter var så friske at de påtok seg ansvarsfulle jobber på sykehuset, men ut slapp de ikke, forteller Iversen.

Foregangsmann

Hun er full av godord om overlege og direktør Rolv Gjessing, fra 1922 til 1949 på Dikemark.

– Han mente sykehuset trengte et eget laboratorium, noe styret syntes var noe sludder så han måtte gjøre nødvendige innkjøp fra egen lomme. Ikke alle hans forsøk var like vellykket, men han fant somatiske årsaker til flere lidelser og leverte internasjonalt anerkjente forskningsartikler inne n psykiatrien, forklarer Iversen.

Overlege Gjessing ble utnevnt til kommandør av St. Olavs orden i 1955 for sin innsats i psykiatrien.

Kunst

Bjørkeli er i dag fylt til randen med billedkunst. Noe amatørmessig, men også malerier selv et utrent øye ser er profesjonelt utført.

– Tegning og maling var en del av terapien. Men en mindre kjent del av Dikemarks historie er at sykehuset hadde betalende pasienter. Dette var ofte kunstnere som søkte ut av hovedstaden for å finne fred i sinnet og landlig ro.

Taushetsplikten overfor pasientene gjør at vi dessverre ikke kan fortelle hvilke kunstnere som står bak verkene, forteller Iversen.

I dagens situasjon er det knapt 100 pasienter igjen på Dikemark, og eieren Oslo universitetssykehus har ingen planer om å oppjustere stedet.

– Jeg er ikke sikker på hvor lurt en nedleggelse er. Jeg tror at mennesker som sliter psykisk kan trenge et idyllisk, naturskjønt område i kontrast til det hektiske bylivet, avslutter Iversen.

LES MER: Slik skal Dikemark bli et sentrum i Asker

Artikkeltags