– Dikemark er for kjedelig for ungdommen

RIMELIG: Marikken Heidemann (22) flyttet til Dikemark fordi det var rimelig, men nå blir det for kjedelig.

RIMELIG: Marikken Heidemann (22) flyttet til Dikemark fordi det var rimelig, men nå blir det for kjedelig. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Marikken Heidemann (22) tilhører en ny generasjon innflyttere på Dikemark.

DEL

Les alt innhold på budstikka.no for kun kr 6,30,- pr. dag

LES OGSÅ: Fortiden lever på Dikemark

Hun er opprinnelig fra Lørenskog og kom til Villaveien for tre år siden med samboeren.

– Hvorfor Dikemark?

– Kjæresten er fra Drammen, så møttes vi midt på. Og en annen grunn var at det var relativt rimelig. Og rimelige boliger er det ikke for mange av på Østlandet, svarer hun.

Villaveien 17–27 var de første som ble restaurert på Dikemark. Dette var opprinnelig personalboliger, bygget i 1967. I 2008 ble blokkene kjøpt opp av et eiendomsutviklingsselskap og solgt i 2009 og 2010.

LES MER:

Slik skal Dikemark bli et sentrum i Asker

Fortiden lever på Dikemark

– Og trives?

– Det er stille og rolig. Og litt i roligste laget for en ungdom. Det skjer jo ingenting. Det kunne i hvert fall vært en liten kafé her, svarer Heidemann.

Hun savner også et bedre kollektivtilbud.

–  På kveldstid går bussen så sjeldent at man ikke kommer seg ut til, og hjem fra, Asker eller Oslo, heller.

– Kjenner du områdets fortid?

– Jeg har hørt litt fra eldre beboere om sykehuset den gang det var aktivitet på Dikemark. Nå ser jeg bare fortiden i form av tomme bygninger som virker ganske skremmende på kveldstid, svarer Heidemann.

Flytter videre

22-åringen har påtatt seg styreledervervet i blokka hun bor i, men er blitt desillusjonert på nabolagets vegne.

– Vi har ikke lykkes i å gjøre det pent rundt de nyoppussede blokkene. Og naboene hilste ikke før jeg fikk meg hund.

– Hva synes du om planene for området?

– Det virker positivt at man planlegger å bygge om de gamle bygningene til leiligheter, og få mer liv hit. Samtidig er Dikemark et naturskjønt sted med mye grøntarealer. Jeg håper ikke det blir så mye utbygging at det fredelige og rolige preget forsvinner. Det er det fineste med stedet.

– Men er det nok?

– Nei, jeg flytter.

Artikkeltags