Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder bruk av digitale tjenester. Det gjenspeiler seg også i barna. Nylig fortalte Budstikka at flere kjøper smartklokke. Christine Benneche-Lønne (38) fra Jar opplever at smartklokken gir trygghet for begge parter, først og fremst fordi den gjør det mulig å ringe datteren.
Christine (38) er en av mange som har kjøpt smartklokke til barnet: – En trygghet for begge
En smartklokke blir dermed mange barns første steg på veien i et digitalt liv. Det vil si, mange har nok hatt hendene på en Ipad eller Chromebook lenge før det. I Asker og Bærum brukes jo nettbrett på skolen. Etter hvert byttes smartklokken ut med mobil, og barnas digitale verden vokser drastisk. I tillegg har de ofte tilgang til datamaskiner og ulike spillkonsoller som Playstation, Xbox, Switch etc.
Foreldre forstyrrer: Her må elevene legge vekk smartklokken
Det er bare for foreldrene å henge med. For jo flere digitale enheter barnet disponerer, jo flere nye plattformer blir det introdusert for, som igjen gir stadig nye utfordringer å ta stilling til for både små og store. Det eneste som virker å være stabilt, er unges behov for steder å henge i fred, også digitalt. En undersøkelse fra Medietilsynet om barn og medier viser at 48 prosent av barn over ni år bruker sosiale medier. Når de er blitt 13 år er tallet hele 97 prosent.
YouTube, Snapchat, Instagram og TikTok er du kanskje kjent med, men hva med Twitch, Zoomerang, Discord eller det nye tilskuddet Be Real? Appen som lar deg dele øyeblikksbilder er den som vokser mest, ifølge tall fra Ipsos for tredje kvartal 2022. 66 % av nordmenn mellom 18–29 år har profil. Vi kan nok bare forvente økt vekst også i yngre årsklasser.
Parallelt kommer hensynet til barnets behov for og rett til privatliv.
Barnas bruk av sosiale medier er med andre ord noe vi foreldre må ta stilling til, enten vi selv liker det eller ei. I flere år har rådet vært at vi må snakke med barna om nettbruk. Sette oss inn i hva de gjør. Prøve å forstå hva som skjer. Vi må ta stilling til vanskelige tema som ekskludering, hets, nakenbilder, usunne forbilder og overvåking. For å nevne noe.
Helsesøster slår alarm: – Foreldre føler seg maktesløse
Blant foreldre er ofte engasjementet stort og meningene mange. Diskusjonene går som regel høyt når det kommer til regler for skjermtid, spilling, hvilke apper man bør tillate eller hva som egentlig skjer i chatgrupper og sosiale medier. Parallelt kommer hensynet til barnets behov for og rett til privatliv.
I 2017 lanserte Snapchat en mye omdiskutert kartfunksjon. I sommer kom oppfølgeren, funksjonen “Ghost Trails”, som synliggjør og visualiserer alle bevegelsene dine siste 24 timer. Inngripende med tanke på personvern, mener Datatilsynet, ifølge NRK.
For bør vi overvåke barna selv om muligheten ligger der? Gjør vi det? Budstikka ønsket å finne ut hvordan foreldre bruker slike kart. Det viste seg å være vanskelig, ingen ønsket å snakke åpent om det. Det er synd. Men det kan ikke stoppe oss fra å fokusere på digitale utfordringer i foreldrerollen.
Jeg håper flere foreldre tør dele sine erfaringer om digitale problemstillinger.
Etter en høyst uformell spørrerunde til et tyvetalls foreldre i mitt eget nettverk, oppsummerer jeg med at utfordringene rundt digitale verktøy blir større jo eldre barnet blir. Jeg håper flere foreldre tør dele sine erfaringer om digitale problemstillinger, også i offentligheten. Digitaliseringen utfordrer jo virkelig foreldrerollen.