Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Om kubjeller og tilbakemeldingskultur: Paal Almes tilbakemelding om hans erfaringer på Stabekk Hospice er viktig å lytte til.
Hans opplevelser er ikke unike og må tas på alvor. Brukere, pårørende og ansattes tilbakemeldinger er helt nødvendige når tjenester skal vurderes og forbedres.
Min erfaring er at dette er vanskelig, og at det har et stort forbedringspotensial når det gjelder sykehjemmene i Bærum kommune.
Når det gjelder brukerne, så er det ikke alltid like enkelt å få objektive tilbakemeldinger, og oftest er det enkelttilfeller en hører om, og som rapporteres av de pårørende.
De kan lett avfeies, da «dette kan skje».
Når det gjelder de pårørende så har mange med meg sagt oss positive til å delta i såkalte pårørendeutvalg.
Jeg ytret både skriftlig og muntlig ønsker om å delta på dette i seks år mens mine foreldre var på sykehjem i Bærum, men det ble aldri noe av.
Andre ga samme tilbakemelding – det var svært vanskelig å bli hørt.
Selv har jeg som politiker foreslått at de pårørende kan gi tilbakemeldinger etter sykebesøk, via enkle undersøkelser for eksempel via mobil.
Hvorfor skal dette ta så lang tid å få gjennomført?
Når det gjelder de ansatte så har jeg mottatt henvendelser fra flere som har tatt opp uverdige forhold.
Dette har ikke vært populært, og de ansatte som gir tilbakemeldinger, opplever negative reaksjoner.
Flere ledere i Bærum kommune ønsker ikke «varslere» og gjør mye for å hindre og motarbeide dette. Dette er ukultur.
Slo alarm om alarmsvikt for flere år siden
Selv opplevde jeg at mors romalarm ble deaktivert, og at en sengehest ble plassert på sengen.
Hun skulle hindres fra å varsle (som hun nok gjorde svært ofte), og hun skulle hindres i å komme ut av sengen.
Dette er svært strenge tiltak for et menneske i en omsorgssituasjon. Vi som pårørende, opplevde dette svært negativt, skremmende og uverdig for mor.
Hvorfor skal dette ta så lang tid å få gjennomført?
Når du ikke lenger tas på alvor og lenkes lange perioder til sengen, er dette uansvarlige tvangstiltak.
Pasientalarmene på sykehjemmene har vært et problem over mange år. Når kubjeller blir en reserveløsning, så er dette et signal om at noe er alvorlig galt.
Mor brukte gjenstander som lå på nattbordet, som hun dro frem og tilbake langs sengehesten for å bli hørt når alarmen ble koblet fra.
En må stille kritiske spørsmål til både løsningen som er valgt, og til supporten som gis rundt dagens overvåkningssystem.
Dette er langt fra godt nok.
En åpenhetskultur må på plass for alle Bærums hjem og institusjoner. Lord Kelvin uttalte at «Når du ikke kan måle noe, kan du heller ikke gjøre noe med det».
Det må etableres en målings- og tilbakemeldingskultur hvor både beboere, pårørende og ansatte positivt oppfordres til å delta og løpende måle tjenestene.
Resultatene må deles med de pårørende, ansatte og oss politikere.
Kubjeller hører ikke hjemme som pasientvarslingssystem på noe sykehjem i 2023, og må snarest erstattes av et system som fungerer.
En stor takk til Paal og alle andre som sier ifra!
Kreftsyke Paal Alme fortviler over alarmsvikt på hospice: – Tenk om alarmen ikke fungerer når jeg skal dø