Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Min intensjon var selvfølgelig ikke å gjøre koblinger mellom noen av dagens norske politikere og et regime som vi alle tar kraftig avstand fra. Alle som kjenner meg vet dette.
Bakgrunn:
- Frp-topp knyttet miljøengasjert ungdom til nazipropaganda
- Lan slår tilbake: – Dette er et nytt bunnivå fra FrP
Jeg så likevel at bildebruken kunne gi uheldige assosiasjoner og forstod at dette kunne bli helt feil. Derfor slettet jeg innlegget. Det var utelukkende min egen vurdering. Saken som gikk rundgang i alle medier var altså basert på et innlegg som jeg selv så ble feil, hadde slettet og som jeg hadde beklaget.
Uansett vil jeg på denne måten be om unnskyldning til alle de jeg har skuffet og til hele det politiske kollegiet i Asker. Her har jeg ikke levd opp til de forventningene jeg har til meg selv og de forventningene mine omgivelser måtte ha til meg.
Ingen er mer skuffet over det enn jeg. Selv om posten ble slettet ganske kjapt, burde den aldri ha vært lagt ut. Jeg burde ha forstått at dette ikke var innenfor ytringsrommet i Norge. Som en tydelig stemme i samfunnsdebatten og som folkevalgt har jeg et særlig ansvar for å bidra til et anstendig offentlig ordskifte. Her har jeg feilet, og det er jeg lei meg for.
Det har stormet de siste dagene, og det har vært tøft å stå i både for meg og familien. Mange vil sikkert hevde at dette bare er min egen feil, men det har selvfølgelig vært tøft med alt hatet som har flommet mot meg i ulike former.
Les innlegget: Dette er ikke oss!
For noen år siden fikk jeg også føle hvilke konsekvenser det kan få om man er en tydelig stemme i kontroversielle spørsmål, med et håndskrevet hatbrev levert hjemme privat, der datteren min fant det på døren.
Jeg er ikke noe offer i denne saken, men det har vært en erfaring å se hvordan mennesker kan gå helt av skaftene når noen har feilet og allerede ligger nede.
Denne saken definerer ikke meg som menneske eller politiker.
Jeg kjenner det politiske kollegiet i Asker som et raust kollegium, og mange vil sikkert mene at jeg ikke har noen rett til å be om en raushet man vil hevde at jeg ikke har utvist overfor andre i denne saken.
Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å beklage, og jobbe hardt for å bidra til et raust, anstendig og saklig debattklima i viktige saker som ligger foran oss.
Flere innlegg i debatten: