Det hang et blåstripet flagg utenfor en studentbolig i Manchester. Tøystykket hørte ikke hjemme på dette stedet, men for studenten i boligen var det likevel et symbol på alt som var «hjemme».

De ensomme fargene fremsto sterkere og klarere med den fremmede himmelen som bakteppe. Gjennom 12 grå årstider klamret det seg fast til stanga – i all slags vær. Noen ganger så det ut til å ville gi slipp for vinden som dro nordover, men med bølgende bevegelser ristet det av seg hjemlengselen og fortsatte på vakt for sin eier.

Slik ble han daglig påminnet de gode verdiene som lå bak symbolikken, og om viktigheten av å være offensiv, fremoverlent og akkurat passe gæren. 

Til forbipasserende engelskmenn introduserte det en fremmed bokstav, bestående av to sammenslåtte tegn. Rygg mot rygg løfter de hverandre og danner «Æ». 

12 år senere henger det samme blåstripete flagget utenfor en bolig ved Sandvika. Fargene er noe falmet av vær og vind, men teksten er fremdeles krystallklar: «STABÆK FOTBALL, BÆRUMS STOLTHET».

I mange år har Bærum manglet et bærekraftig tilskueranlegg for toppfotball, verdens største og mest samlende publikumsidrett. Med våre nesten 130.000 spredte innbyggere har vi definitivt et behov for en identitetsskapende og konkurransedyktig arena, uavhengig av hvilken klubb som troner øverst i kommunen vår i fremtiden. 

På tross av utdaterte anlegg har vi vært velsignet med en offensiv fotballklubb, som med jevne mellomrom, i tre tiår, har levert utrolige idrettsprestasjoner og samlet (ti) tusenvis av våre spredte innbyggere under samme tak. 

Vi har få andre institusjoner som år etter år tiltrekker seg folk fra Bekkestua, Bærums Verk, Rykkinn, Sandvika, Slependen, Snarøya og Østerås. Flere utenfor kommunegrensene har også latt seg tiltrekke og begeistre. 

Klubbens idrettsprestasjoner og verdier har bidratt til å gi kommunen en styrket identitet utad, og enda viktigere en følelse av fellesskap og tilhørighet innad. Å ha en klubb som konkurrerer i norgestoppen er ikke mange steder forunt, og vi har det – inntil videre. 

Dette må de folkevalgte i kommunen ta vare på, og legge til rette for å kunne dyrke videre med en bærekraftig og konkurransedyktig arena.

Det som bygges, må imøtekomme Uefa-kravene, med 8.000 tilskuerplasser og tilhørende moderne fasiliteter. I tillegg må arenaen planlegges for å bli en sosial og bærekraftig møteplass, som er attraktiv og inkluderer flest mulig i hverdagen. 

Med en ny arena kommer også et utvidet ansvar på dem som flytter inn, nemlig ytterligere å ta sin posisjon som fyrtårn i lokalsamfunnet, med smittende engasjement og gode verdier. 

Med gode arkitektoniske grep kan arenaen fortsette å bygge stedstilhørighet, øke trygghet, trivsel og samhold, stimulere samarbeid, mestring og vekst, samt bygge identitet, tilgjengelighet og nettverk. 

En bærekraftig arena vil kort sagt kunne ha en positiv påvirkning på alle samfunnsområder i uoverskuelig fremtid. Dette handler om å bygge fremtidens samfunn.

For kommunen vår som helhet mener jeg at verdien av å ha et slikt anlegg er langt høyere enn hva prislappen tilsier. Det som eventuelt er dyrt i dette regnskapet, er å ikke hensynta de mulighetene som ligger i å løfte blikket og se helheten.