Etter at innbyggerne her har mast i mange år for en sikrere broadkomst, har broens skjebne endelig nådd politikernes bord.

Med Asker formannskaps positive behandling referert i Budstikka 20. mai ser det lyst ut for den videre behandling, men med forbehold om den økonomiske prioriteringsrekkefølge i forhold til andre viktige saker kan Nesøybroen kanskje bli satt på vent.

I begrunnelsen for en ny bro på nordsiden for de myke trafikantene ble det påpekt at fortauene på hver side med sin 60 cm bredde (som bredden av et vanlig sykkelstyre og enkel barnevogn) ikke gir god nok sikkerhet for gående og syklende.

Med trafikken kloss innpå skulle egentlig fortauene vært stengt etter de normer som gjelder for gang- og sykkelveier i nærheten av høyt trafikkerte veier. Disse hensyn ser nå ut til å bli ivaretatt ved den videre regulerings- og politiske behandling av den foreslåtte broen. Men hva med sikkerheten på den gamle betongbroen fra 1957?

Kommunen bør vurdere om broen er like sikker som opprinnelig tenkt og dimensjonert.

Etter undersøkelser hos Statens vegvesen, studier av de opprinnelige byggetegningene, presseomtalen gjennom årene og de reparasjoner som er gjort hittil på broen, kan det konkluderes følgende:

Forskriftslaster fra 1947 er fordoblet, nå også med skjerpende ulykkeslaster.

Etter forespørsler fra kommunen i 2011 anbefalte konsulenten Rambøll Norge AS påhengte fortau samtidig med forsterkninger av broen. Tidligere hadde dette firmaet vært involvert i reparasjoner etter nedfallsskader fra avskallet betongbeskyttelse over den korroderte armeringen.

I 2010 ble de vektbegrensende skilter på 8/40 t (i samsvar med dimensjoneringsforutsetningene) fjernet etter påtrykk av blant annet Ruter på grunn av tyngre busser.

Med konklusjonene ovenfor bør kommunen vurdere om broen er like sikker som opprinnelig tenkt og dimensjonert, basert på disse fakta:

Trafikken betjener nå over 5.000 innbyggere (som mange høyt trafikkerte riksveier) i forhold til cirka 1.000 beboere i 1957, kjøretøyene er blitt tyngre og miljøbelastningene fra luftas CO2 (som bidrar til armeringskorrosjon) er fordoblet.

Til info: CO2 gjør ny betong «surere» fra overflaten og innover med tiden, og dette tapet av alkalitet medfører at betongbeskyttelseslaget ikke forhindrer korrosjon, svekkelse av betongarmeringen og avskallinger hvis det ikke er tykt nok. Opprinnelig tykkelse for broen er 25 mm, mens kravet nå er 60–70 mm avhengig av miljøet.

Luftas økende C=2-innhold er et stort og kostbart problem for eldre betongbroer i Norge og verden for øvrig i temperert sone, jf. Morandibroen i Genova.

Usikkerhet kan defineres som produktet av Sannsynlighet og Konsekvens, altså U = S x K. Ved alle konstruksjoner er det om å gjøre å få usikkerhetstallet så lavt som mulig. Konsekvensene av en ulykke på Nesøybroen har alltid vært store, men i lys av de ovenstående konklusjoner har sannsynligheten økt så mye i forhold til de opprinnelige forutsetninger, at det går på sikkerheten løs.

Hva bør kommunen gjøre med det?