Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
… hvordan to nabokommuner, Asker og Bærum, kan operere med diametralt motsatte strategier for å fremme bærekraft gjennom målsettingen om å få flest mulig til å reise med kollektive transportmidler.
Jeg leser i Budstikka at Bærum arbeider for å øke kapasiteten ved innfartsparkeringene langs Kolsåsbanen og Østeråsbanen.
Tanken er at bedre tilgjengelighet til parkering ved stasjonene vil redusere antallet som kjører bil helt inn til byen.
Parkeringsplassene koster 500.000 kroner stykket – nå kan det bli langt flere av dem
Budstikka antyder sågar at sammenhengen mellom parkering og økt T-bane-bruk burde være så åpenbar at Ruter og operatøren Oslo T-banedrift også burde ha interesse av å delta i investeringene i parkeringsplassene.
Her i Asker har vi hverken T-bane eller trikk. Men vi har toget. Og så har vi Bane Nor. Selskapet sier selv at deres viktigste bidrag til økt bærekraft er «å styrke oppslutningen om jernbanen og bidra til at flere kan ta mer tog.» (Bane Nors hjemmeside.)
Vil lokke flere til å ta T-banen
Og så gjør de det stikk motsatte. Her i Asker synes Bane Nors strategi å være å legge ned så mye innfartsparkering som mulig, som Hvalstad og Asker og sikkert flere eksempler.
Det er kanskje ikke så merkelig. Bane Nor skal jo tjene penger, og stasjonsnære arealer kaster sikkert mer av seg for selskapet til annen bruk enn til parkering.
Det som forundrer meg, er at Asker kommune stilltiende lar dette skje. Bærekraftskommunen Asker!
Det er vel slik at Bane Nor eier arealene, men Asker som planmyndighet, kan selv bestemme hva arealene skal brukes til.
Som menigmann, er det, som sagt, vanskelig å forstå hvordan to nabokommuner kan behandle spørsmålet om bærekraft og innfartsparkering totalt forskjellig.