Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Gjennom min jobb i en humanitær organisasjon har jeg virkelig erfart hvordan de mest sårbare av oss lider. De finnes også i vårt lokalmiljø i Bærum.
Pandemieffekten på den psykiske og fysiske helsen har vært nokså begrenset for de fleste, men for noen har pandemien vært en katastrofe. Disse menneskene skal ha hjelp – gjennom kortsiktige, mellomlange og langsiktige tiltak.
Bærum er en viktig brikke i det store puslespillet, ikke en liten. Klimaklok er ikke noe vi er. Det å bli klimaklok er et progressivt, pågående arbeid mot et mål som i vår tid stadig flytter seg lenger og lenger bort, og det er summen av kortsiktige, mellomlange og langsiktige tiltak, slik at våre barns barn kan bli født inn i en verden som er mye friskere enn den min generasjon ble født inn i. Det haster, og det vil bli kjempelønnsomt.
Dette er Sandvika-generalens nye jobb
Bærum huser noen av Norges største arbeidsgivere og noen av de mest innovative og fremoverlente organisasjonene vi har. Samfunnet har lagt til rette for at disse kan jobbe lite klimaklokt og kortsiktig lønnsomt, mens de selv har forstått at den langsiktige lønnsomheten er grønn.
Det er dette siste vi som lokalsamfunn, og en del av kloden vår, må legge til rette for. Vi må ha en næringsstrategi som ikke er vag, som er knallhard i sine krav og raus med tilrettelegging for et grønt skifte, på både kort og lang sikt. En raskere, grønnere satsing vil gi mer bærekraft og en enorm lønnsomhet i et lengre perspektiv, for kommende generasjoner.
Det finnes de som er ekstra sårbare blant oss. Barn har ulike behov, og noen trenger både fysisk, psykisk, faglig og sosial hjelp. Det må de få i rike Norge. Men noen barn trenger mat og vann.
Sandvika-leder slutter
Puntland i Somalia er blant stedene i verden som er hardest rammet av krigen i Ukraina og klimaforandringene. Det finnes ikke korn. Det finnes ikke annen mat eller vann. Det har ikke regnet på fire år. Det er stille, stille. Ikke en lyd av barns lek, latter eller gråt. Det er lite eller ingen bevegelse ute, husdyrene er døde og håpet er borte.
De sitter under trær, tørrsvidde og uten blader, eller i teltene sine og venter på hjelp. Eller å dø. I år vil 720 millioner barn i verden kjenne klimaforandringene på kroppen. De trenger katastrofehjelp.
I å erklære seg som klimaklok ligger det en slags selvtilfredshet. Vi har ikke en næringssjef i Bærum med et tydelig og fremoverlent mandat fra kommunestyret og administrasjonen. Et mandat som krever tilretteleggelse for bærekraftig vekst og lønnsomhet, og innovasjon, på kort, mellomlang og lang sikt.
Å lage en grønn, kortsiktig og effektiv plan er en lavthengende frukt. Vi må også ha en strategi som krever tilretteleggelse for at de som arbeider i Bærum, også bor her!
Vi bor i en trivelig, litt grønn, selvtilfreds, klimaklok og villavennlig kommune – og vi har en lang, bratt vei foran oss til å være en virkelig grønn og bevisst, langsiktig, bærekraftig og lønnsom kommune. For oss og våre barn, og deres barn. Fremtiden er i gang, og det må vi også være.
Dette er noen av grunnene til at jeg har meldt meg ut av Høyre etter mange år, og inn i MDG.