Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Under overskriften «Du vet vel bedre, Lavik?» skriver Ivar Granum (gruppeleder Asker Ap) og Oddvar Igland (gruppeleder Asker Sp) i Budstikka 16. februar blant at dagens regjering har prioritert titalls milliarder kroner til såkalt strømstøtte.
De to må vite at «strømstøtten» er strømabonnentenes egne penger. Å kalle det «strømstøtte» er å omgå sannheten, men det gjør de vel for å støtte en udugelig regjering.
I massemedia har det stått skrevet av 90 prosent av Norges kraftanlegg er i offentlig eie, det vil si kommune, fylke og stat.
Hvor får disse organisasjonene sine inntekter fra? Det er gjennom skatter og avgifter. Det er således skattebetalerne som gjennom flere generasjoner har finansiert byggingen av landets vannkraftanlegg (jf. også hjemfallsretten).
Næringslivstopp fra Nesøya fortviler: – Vi har ikke råd
Billig strøm, som blant annet er en viktig konkurransefordel for norsk næringsliv, er avkastningen av investert kapital.
Den høye strømprisen er en politisk villet ekstrabeskatning, uavhengig av inntekt. Budstikka har gjennom flere artikler skrevet om mange bedrifter som har fått store problemer på grunn av den høye strømprisen.
Trygve Tamburstuen (Ap), tidligere statssekretær i Olje- og energidepartementet og medlem av Alternativ Energikommisjon, har skrevet at «Kraftpolitikken er en skandale» (Dagbladet 13. juli 2022).
Produksjonsprisen for 1 kWh er cirka 12 øre. En pris til strømabonnenten bør kunne ligge på 20–25 øre/kWh. Den vil da også kunne dekke drift og vedlikehold av anleggene.
Skrekktall for Plantasjen – må kutte
Gruppelederne i Ap og Sp i Asker bør meddele regjeringen at strømprisen påvirker hvert ledd i produksjonskjeden. Høye drivstoffpriser påvirker all transport. Sterk prisstigning på matvarer skyldes regjeringens kraftpolitikk.
De to gruppelederne understreker at regjeringen må prioritere 35.000 flyktninger fra Ukraina, militær og sivil støtte til Ukraina og styrking av norsk forsvar og beredskap.
Som tidligere yrkesoffiser i Hæren vil jeg spørre: Hvor mange flere brigader skal Hæren få?
Da jeg tjenestegjorde, kunne Hæren fullt mobilisert stille 13 brigader. I dag har den bare én, det vil si kun en symbolsk styrke.
Ødeleggelsen av mobiliseringshæren ble påbegynt i første halvdel av 1990-tallet. Regjeringene Bondevik, Stoltenberg, Solberg og Støre har gitt f i den norske nasjons sikkerhet.
Det synes greit å utsette diverse samferdselsprosjekter, men hvorfor da bygge en skipsfartstunnel på Vestlandet? Dagens moderne skip tåler vel litt ruskevær. Men det er jo lettvint å bruke milliarder av skattebetalernes penger.
Avslutningsvis: Regjeringen er tydeligvis ikke for alminnelige folk, så hvis interesser er det den ivaretar? Er svaret EU og World Economic Forum?
Erlings drivhus står tomme og varmen skrudd av. – Hele bedriften kan velte nå
