Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi er flere foreldre som har ropt varsku om at skoler for sent kobler på PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) i Bærum, og at saksbehandlingstiden er for lang hos PPT.
Tidlig innsats og god tilrettelegging er essensielt – blant annet for at barn ikke skal utvikle angst, depresjon og ufrivillig skolefravær grunnet utrygt skolemiljø og tap av mestringsfølelse.
I et debattinnlegg løftet jeg Bærums-foreldres uro for at barn ikke fikk den lovpålagte hjelpen innenfor tidsfristen (Budstikka 17. januar).
Kommunalsjef for kompetanse og forvaltning Julie Ek Holst-Jæger svarer meg: «Björne-Fagerli sin fremstilling av nåsituasjonen blir derfor ikke helt korrekt.» (Budstikka 19. januar).
Hvem trekker i nødbremsen når barn ikke får sine lovpålagte rettigheter?
Tett på i skoler og barnehager
Statsforvalterens endelige tilsynsrapport har nå kommet, og konklusjonen er klinkende klar:
«Tilsynet viser likevel at kommunen ikke oppfyller regelverket når det gjelder saksbehandlingstid ved utarbeidelse av sakkyndige vurderinger og vedtak.»
Saksbehandlingstidene til PPT avslører en systematisk svikt av barna i kommunen, og som helt støtter opp det vi foreldre har varslet om i lang tid.
Denne «offentlige omsorgssvikten 2023» er en direkte fortsettelse av lovbruddene fra 2016/2017, da flere hundre barn sto i en ulovlig kø og det utadrettede veiledningsarbeidet lå nede.
Statsforvalteren synliggjør nemlig at PP-tjenesten selv ikke har forstått reglene for hvordan fristen for at barn skal få hjelp, skal tolkes.
«Svarene fra leder av PPT og PP-rådgiverne viser at det råder en feil forståelse om frist på tre måneders saksbehandlingstid. De svarer at de holder seg innenfor fristen på tre måneder når det gjelder å utarbeide sakkyndig vurdering.»
Tidlig innsats og god tilrettelegging er essensielt.
Når hverken kommunalsjef, PPTs enhetsleder eller noen av de cirka 35 PP-rådgiverne har reagert på denne feiltolkingen i mange år, så må man spørre seg om hva det handler om.
Handler det «bare» om ukyndighet om sitt eget regelverk, eller er lojaliteten større til systemet enn de barn man har ansvar for å hjelpe?
Ansatte i Bærum kommune har en rett og en plikt til å varsle om kritikkverdige forhold i kommunen.
Sønnen til Inger (58) møtte veggen i Bærum-skolen: – Fullstendig ødeleggende når barn må vente månedsvis på hjelp
På møtet i hovedutvalget for barn og unge 18. april synliggjør Holst-Jæger at Statsforvalterens kritikk også handler om skolesektoren.
Hun beskriver det som at «skolen og PP-tjenesten deler på de 3 månedene». Det blir dermed tydelig at ikke heller skoleledelsen i Bærum kommune kjenner til hvordan tidsfristen skal tolkes.
I demokratiske samfunn skaper vi lover og regler for å gi de mest sårbare menneskene beskyttelse. Barn er i egenskap av å være barn en sårbar gruppe, og derfor er barnekonvensjonen nedfelt i norsk grunnlov.
Hvis barnet i tillegg har en funksjonsnedsettelse som for eksempel dysleksi, ADHD eller autisme, så skal barnet få beskyttelse av blant annet opplæringsloven, diskrimineringsloven og Grunnloven.
Forskning viser at nevrodivergente barn (ADHD, autisme, Tourettes) er spesielt utsatt for å utvikle angst, depresjoner og ufrivillig skolefravær, når skoler ikke klarer å tilpasse læringsmiljøet til dem.
Når kommuneledelsen selv ikke har god nok kunnskap om grunnleggende lover, regler og veiledere, og i stedet utvikler praksiser som ikke gir barna deres lovpålagte rettigheter – da er det barna som blir taperne.
PPT sviktet sine begge to oppgaver