Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Dette er en drøy påstand, men det er akkurat sånn det føles.
Vi som jobber i felten, skal prøve å hjelpe disse menneskene. For tro meg, vi skal levere resultater, og vi blir målt opp og ned. Men én ting som blir glemt, er at vi skal levere tjenester vi ikke har verktøyet til å levere.
Det er ingen som hadde forventet at en byggmester skulle bygget et hus uten planker og spiker. Men når det kommer til feltet som handler om psykisk helse og rus, skal vi som jobber i feltet, trylle frem gode tjenester, uten at vi har et system som er bygget for at vi skal kunne gjøre jobben vår på en god og forsvarlig måte.
Dette gjelder både for de personene det omhandler, og for de menneskene som er rundt.
Vi skal skaffe boliger som rett og slett ikke finnes. Trenger du en midlertidig bolig i Bærum og er rusavhengig eller psykisk syk, risikerer du å bli sendt til andre siden av Oslo.
Et annet alternativ er Natthjemmet hvor du må komme på kvelden. Men her er det kun på natten du får være, og du må ut igjen neste morgen.
Det er også helt håpløst for en person å få oppfølging fra hjelpeapparatet i Bærum når man oppholder seg på andre siden av Oslo.
I tillegg kommer mest sannsynlig angsten eller «fristelsene» i Oslos «bakgater» til å ødelegge for reiseveien tilbake til Bærum for å få den hjelpen disse innbyggerne har krav på.
Og jeg lurer på om det er mangel på politisk vilje eller om de folkevalgte ikke har fått informasjonen om hvordan forholdene er for disse innbyggerne?
De siste tre arbeidsdagene har jeg og flere av mine kollegaer innen feltet brukt på å ringe rundt og skrive brev, søknader og sosialrapporter for å prøve å finne tilbud til en person som trenger et sted å bo.
Det vi blir møtt med, er at personen er for frisk til dette, for syk for dette, ikke rusavhengige nok for dette, eller ikke psykisk syk nok for dette, og alle sammen er vi enige om at noe må gjøres med situasjonen. Men hvem vil høre?
Oppi alt det her sitter vi timevis og fører journaler, skriver rapporter i et system som til stadighet bestemmer seg for å slette rapporter du har brukt flere timer på å skrive, nullstille vedtak eller fjerne journalnotater.
Noen ganger lurer jeg på hva vi skal gjøre for å kunne synliggjøre de utfordringene vi står i innen psykisk helse og rus i Bærum kommune, for noe må gjøres.
Nå er fredagen her, og vi har fremdeles ikke funnet et egnet botilbud til den personen som så sårt trenger det. Det eneste vi vet, er at vedkommende må ut mandag kl. 10.00 fra der personen oppholder seg nå.
Så på mandag fortsetter jakten etter den midlertidige boligen som ikke finnes. Og jeg lurer på om det er mangel på politisk vilje eller om de folkevalgte ikke har fått informasjonen om hvordan forholdene er for disse innbyggerne?
Det eneste jeg har bestemt meg for, er at jeg sitter ikke stille og tier noe mer!
Bjørn jubler for bolig: – Både 50-årsgave og julepresang på en gang
Har døren åpen for sårbare brukergrupper: – Et svært viktig tilbud
Les mer om: artikkelemnene