Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Ytringsfrihetens kår i Bærum

KRITISK: – Når en skal vurdere ytringsfrihet i Bærum, kan kommunens etiske retningslinjer være et eksempel på hvordan det vurderes. De gir grunn til bekymring, skriver Stein Stugu. Her fra årets 1. mai-markering i Asker.
KRITISK: – Når en skal vurdere ytringsfrihet i Bærum, kan kommunens etiske retningslinjer være et eksempel på hvordan det vurderes. De gir grunn til bekymring, skriver Stein Stugu. Her fra årets 1. mai-markering i Asker.

Skal vårt demokrati fungere, er det viktig at ansatte tør si fra om hvordan de opplever hverdagen, internt og eksternt.

Slik er det dessverre ikke i dag.

Les også: Slår alarm om hysjkultur og uforsvarlig bemanning i barnehager

Les også: Forbundsleder: – Ikke forsvarlig

Dette er et demokratisk problem. Skal politikere foreta opplyste valg, må kunnskap komme fra flere enn kommunens administrative ledelse.

Uavhengig av politisk ståsted er dette viktig for å gjøre gode vedtak.

Med jevne mellomrom opplever jeg ansatte som gjerne forteller om hvordan virkeligheten er, men ikke tør stå frem med sine historier.

Det samme forteller Fagforbundet om (Budstikka 26. februar 2018).

Mellomledere, som eksempel skolens rektorer, instrueres åpenbart til ikke å være kritiske når forslag legges frem, slik vi opplever i diskusjonen om mulige nedleggelser av skoler i Bærum.

Problemet med en slik praksis er ikke bare at det undergraver en åpen debatt med tilgang på viktig kunnskap. Det gjør at en heller ikke kan feste lit til uttalelser fra dem som er enig i de forslag som legges frem.

Er de egentlig uttrykk for hva den ansatte egentlig mener? Eller er det uttrykk for en kultur der kravet til lojalitet i praksis er blitt et krav om lydighet?

Når en skal vurdere ytringsfrihet i Bærum, kan kommunens etiske retningslinjer være et eksempel på hvordan det vurderes. De gir grunn til bekymring.

De etiske retningslinjene skal legge føringer for hvordan kommunens ansatte skal opptre.

Dessverre er de sterkere preget av forbehold og stor forsiktighet, enn å understreke at ytringsfrihet er en selvfølgelig rett.

Utgangspunktet er greit nok: «Bærum kommune ønsker en åpen ytringskultur med høy toleranse for ulike oppfatninger».

Så kommer forbeholdene og alt du skal tenke godt gjennom. Noen eksempler:

«Så lenge saken er under behandling kan vi gi konstruktive innspill til saksbehandler eller leder».

Dette er jo en selvfølge, men hvorfor står det «konstruktive»? Hvorfor bare til saksbehandler og leder?

Har man innspill, er det naturlig å diskutere det både med kolleger og tillitsvalgte.

Og hvorfor «konstruktive»? Det kunne like gjerne stå «tenk deg godt om før du tar opp uenighet».

Hvilket signal sender man når det står «omkamper kan skape usikkerhet, påvirke arbeidsmiljøet og påvirke tjenestene vi gjør»?

Det bør være en selvfølge med både evaluering og kritikk av vedtak samtidig som vedtak skal følges opp inntil en eventuelt har fattet et nytt vedtak.

Hva betyr det når det kreves at du skal vurdere om ytringer kan «gjøre skade på ditt arbeidssted»?

Slike formuleringer bygger opp under en kultur som begrenser bruken av ytringsfrihet.

Nå har vi heldigvis fått en åpen debatt om ytringsfrihet i Osloskolen, noe som også følges opp av ansatte i videregående skole i Bærum (Budstikka 15. mai).

Stor vekt på virksomhetens omdømme tolkes lett til at kritikk er uønsket. Hensyn til omdømmet går foran nødvendig faglig debatt.

Bærum er opptatt av å fremme skoler, barnehager og sykehjems omdømme. Vel og bra når det er fortjent, ikke bra hvis det forhindrer en åpen meningsutveksling om kvalitet og resultat.

Kritikk er ikke illojalt, det er snarere å være lojal til en virksomhets samfunnsoppdrag.

Slik praksis er i Bærum, og slik kommunens etiske retningslinjer er formulert, er det svært viktig at det fra toppen gis klare signaler om at ytringsfrihet gjelder, også i arbeidslivet.

Derfor fremmet Rødt i samarbeidsutvalget i kommunen følgende forslag som understreker betydningen av reell ytringsfrihet:

«Ytringsfrihet gjelder for ansatte i Bærum kommune. Ansatte i Bærum kommune har rett til å ta opp faglig uenighet, internt og eksternt. Dette er hovedregelen og begrenses kun der det kommer i strid med andre lover og regler, som eksempel hensyn til personvern og andre uttrykkelig konfidensielle opplysninger. Det er et lederansvar å legge til rette for åpenhet og ytringsfrihet»

Overraskende nok falt forslaget mot stemmene fra Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Saken er anket til formannskapet. Formannskapet bør gi helt andre signaler enn det samarbeidsutvalget har gitt ved å avvise forslaget.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.