Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Vrakpant på båter kan være løsningen

SISTE REIS? Om ikke eierne av disse båtene i Leangbukta melder seg, vil Asker kommune frakte båtene til Yggeset og skrote dem. FOTO: PRIVAT

Fritidsbåter som er «eierløse», er blitt et økende problem i Indre Oslofjord.

Dette er Budstikkas lederartikkel mandag 15. august 2016.

Med jevne mellomrom kan vi i Budstikka lese om båter ingen lenger tar ansvar for; båter som fortøyes ulovlig, som havarerer eller driver i land hos uskyldige grunneiere.

Ofte er det vanskelig eller umulig å spore opp båteieren. Når båter etterlates eller driver i land på privat grunn, er det i utgangspunktet grunneierens ansvar å kvitte seg med dem. Dette koster både tid og penger. Vi er neppe alene om å mene at slik bør det ikke være.

Les også: Disse båtene kan bli kastet på dynga

Les også: Vrakpant eller forurensning

For tiden ligger tre fritidsbåter i fjæra i Leangbukta. To av dem er seilbåter som i sommer er blitt slept rundt til forskjellige plasser i fjorden. Nå ligger de på kommunens grunn, og rådgiver Tomas Westly i natur og idrett i Asker kommune forteller at dersom ikke eierne melder seg, vil båtene bli fraktet til Yggeset avfallspark og skrotet der.

Når kommunen er grunneier og tar ansvaret som i dette tilfellet, blir i det minste de eierløse båtene håndtert på en miljømessig forsvarlig måte. Langt verre er det når båter brennes eller senkes, noe som dessverre foregår jevnlig uten at Miljødirektoratet har oversikt over omfanget.

Det store antallet fritidsbåter i Indre Oslofjord har først og fremst positive sider. En båt gir muligheten til avkobling og naturopplevelser. I kjølvannet av båtinteressen følger dessverre også en tikkende miljøbombe. Hva skjer med båtene når de ikke lenger er i bruk? Når eierne flytter eller rett og slett mister interessen og ikke tar seg bryet med å selge båten?

Mange båter har begrenset levealder, etter en viss tid er de ikke lenger sjødyktige. Ifølge en fersk rapport fra det lokale konsulentselskapet Mepex til Miljødirektoratet vil det i 2020 være omkring 17.000 fritidsbåter som bør skrotes i Norge. I 2030 vil tallet være 23.000 båter.

Mens vi siden 1996 har hatt vrakpant på personbiler her i landet, finnes det ingen tilsvarende ordning for fritidsbåter. Kostnadene til frakt og skroting kan være betydelige. Når det ikke tilbys noen gulrot for å kvitte seg med båter på en lovlig og forsvarlig måte, er det ikke til å unngå at mange tar sjansen på å velge den enkleste og billigste måten – å brenne eller senke båten.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Isolert sett er det forståelig at myndighetene så lenge har vegret seg mot å innføre en returordning for fritidsbåter. Mens biler inneholder verdifulle materialer som kan gjenbrukes, er de fleste moderne båter bygget av lavkvalitets-plast uten gjenbruksverdi.

Vi synes likevel det er på tide å vurdere en vrakpant på båter på ny. Gevinsten ved å redusere et potensielt enormt miljøproblem vil uansett være verdt investeringen.

Dette er Budstikkas lederartikkel mandag 15. august 2016.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.