Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Vil staten ta ansvar?

– Det er viktig at vi fortsetter kampen for Mustafa nå i førjulstiden, skriver innsenderne. Her fra en støttemarkering i Asker sentrum.

– Det er viktig at vi fortsetter kampen for Mustafa nå i førjulstiden, skriver innsenderne. Her fra en støttemarkering i Asker sentrum. 

Foto: EVA GROVEN

Behandlingen av Mustafa Hasan viser hvor galt det kan gå når innvandringsregulerende hensyn trumfer alt. Selv om utreisekravet er utsatt til 18. januar etterlyser vi korrekt håndheving av loven.

Tirsdag holdt alle regjeringens ungdomspartier, inkludert FpU, appeller til støtte for Mustafas kamp for å bli i Norge etter snart 13 år. De pekte på at utkastelsen strider mot utlendingsloven paragraf 38, som gir barn rett til opphold grunnet barns beste og lang botid.

Ungdommene har skjønt at dette er en umenneskelig straff begrunnet i arvesynd, noe som ikke er en rettsstat verdig og bryter med barns rettigheter. Over 130.000 har signert mot utkastelsen, og landet rundt holdes støttemarkeringer.

Mustafas mor tapte rettssaken om opphold i Norge i 2017. Hun hadde sagt hun kom fra Palestina, hvor hun er født og oppvokst, men fortiet at hun også hadde statsborgerskap i Jordan, da hun flyktet fra tvangsekteskap med en jordansk mann.

Etter at moren forlot Norge, arvet barna statens saksomkostninger. Nå har formannskapet i Asker besluttet å dekke gjelden, et klart standpunkt mot urettferdigheten. Alle partiene her, unntatt Frp, har sendt brev til Stortinget om at de er uenige i Utlendingsnemndas beslutning. Regjeringens ungdomspartier etterlyser at deres stortingspolitikere stopper utkastelsen.

Karin Andersen fra SVs stortingsgruppe sendte 7. desember spørsmål til justisministeren om sakens likheter med den såkalte Butt-saken. Her tapte Norge i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i 2012, og det ble fastslått at innvandringsregulerende hensyn ikke kan anvendes dersom barn ikke har blitt uttransportert sammen med foreldrene. 

Monica Mæland svarte at hun ikke kan gå inn i enkeltsaker og viste til at Butt-dommen var hensyntatt i lagmannsretten i 2017, da Mustafas familie fikk endelig avslag. Hun refererte til at sakene ikke ble ansett som helt sammenlignbare. Mæland tar her ikke hensyn til at lagmannsretten den gang vurderte Mustafas situasjon med mor, som siden har forlatt landet. Når menneskerettsdomstolen vurderer brudd, er staten ansvarlig, og det er ikke anledning til å vise til et underliggende organ.

Mæland unnlater å se, i likhet med Utlendingsnemnda, at saken handler om Mustafa som eget rettssubjekt, mens det før handlet om hele familien. Mustafa ble etter rettssaken igjen uten foreldre og har siden vært under barnevernets omsorg, mens tilknytningen til Norge har økt. 

Andersens oppfølgingsspørsmål til Mæland la disse fakta til grunn. Svaret kom 16. desember. Justisministeren sier seg her enig i at forholdet er endret fra 2017, men at Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda og domstolene må vurdere hvorvidt det foreligger en feil.

SV har i Stortinget fremmet forslag om å la utsendelsene av de lengeværende barna bero til dagens lovverk og Utlendingsnemndas praksis er gått grundig gjennom. Askers kommunestyre, ungdommens og det norske folkets bekymring for om rettsstaten Norge er i ferd med å begå en alvorlig feil, må snarest tas tak i av regjeringen. 

Derfor er det viktig at vi fortsetter kampen for Mustafa nå i førjulstiden. Det er her han hører til.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.