Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Vil jobbe, stoppes av firkantet regelverk

Mussie Weldu Kaleab har nettopp tatt busslappen, men har bodd for kort tid i Norge til å kunne jobbe som bussjåfør.

Foto: Karl Braanaas

For snart to år siden kom eritreiske Mussie Weldu Kaleab til Norge. I mellomtiden har han deltatt i et prosjekt i regi av voksenopplæringssenteret i Bærum kommune, to busselskaper, en kjøreskole, Nav og flyktningkontoret der siktemålet er å rekruttere minoritetsspråklige voksne til bussjåføryrket. Nylig besto han både teoriprøve og oppkjøring, og er dermed innehaver av førerkort for buss. Et busselskap har tilbudt ham jobb, men den jobben må han se langt etter – i hvert fall foreløpig.

Yrkestransportloven krever nemlig fire års botid i Norge for borgere fra land utenfor EØS-området for å få kjøreseddel som sjåfør innenfor løyvepliktig persontransport. Kaleab er en av åtte deltagere i prosjektet som ikke tilfredsstiller kravet om botid, og som må smøre seg med tålmodighet. – Jeg vil ikke sitte å vente, jeg vil jobbe, sier 30-åringen. Nå håper han å få en annen type jobb i busselskapet, samtidig med at han fullfører videregående skole.

Statssekretær Anders Werp (H) i Samferdselsdepartementet sier at kravet om botid er resultat av en avveining mellom hensynet til nødvendig sikkerhet for brukere av offentlig transport og integreringspolitiske hensyn. – Bakgrunnen er at en tilfredsstillende vandelsvurdering er viktig for å sikre brukere av offentlig transport den nødvendige trygghet. En vandelsvurdering basert på kort botid gir ikke tilstrekkelig grunnlag, mener statssekretæren. Han ser ingen grunn til å endre loven.

Det at innvandrere kommer seg ut i arbeid er et viktig element i integrerings-politikken.

Werps uttalelser har skapt reaksjoner. Stortingsrepresentant Åsmund Aukrust (Ap) fra Bærum mener at reglene er for rigide, og har sendt et skriftlig spørsmål til samferdselsministeren der han ber om regjeringens syn på saken.

Vi forstår reaksjonene. Det er vanskelig å skjønne hvorfor det er viktig for passasjerenes sikkerhet at sjåføren har bodd fire og ikke eksempelvis to eller tre år i Norge. Det avgjørende må være at sjåførene har gjennomført den nødvendige opplæringen og har dokumentert at de er kvalifisert. Det at innvandrere kommer seg ut i arbeid er et viktig element i integreringspolitikken – om ikke det viktigste. Det må derfor være naturlig at regjeringen vurderer lovverket på ny. I mellomtiden bør man åpne for dispensasjoner i de tilfellene hvor konsekvensene av fireårskravet åpenbart strider mot intensjonen bak bestemmelsen.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.